Måltrost

Måltrost
Måltrost sang hjelp•info
Nomenklatur
Turdus philomelos
Brehm, 1831
Synonymi
Turdus ericetorum
Populærnavn
måltrost
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSpurvefugler
FamilieTrostefamilien
SlektTurdus
Økologi
Habitat: tettvokste skoger og hager
Utbredelse:
Turdus philomelos

Måltrost (Turdus philomelos) er en sangfugl i trostefamilien og regnes som en kortdistansetrekkfugl. Måltrosten er en polytypisk art, som består av fire underarter.

Taksonomi

Måltrost er basal i slekten Turdus. Den ble første gang beskrevet i 1831 av den tyske ornitologen og pastoren Christian Ludwig Brehm.

Beskrivelse

Måltrosten blir omkring 20–23 cm lang og veier cirka 50–107 g, Den har et vingespenn på 33–36 cm. Kjønna er like. På oversida er fuglen brun, mot mer olivengrønn i roten mot stjerten, og på undersiden blek beige med brune spetter. Undersiden av vingene er grå og vingedekkfjærene på undersiden varmt rustgule. Nebbet er gulaktig og beina og føttene er rosa. Ungfuglene ligner de voksne, men har gulbrune eller oransje render på stjert- og vingedekkfjørene.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020). Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).

Treliste

T. p. nataliae er ifølge Collar (2020) svært lik nominatformen.

Utbredelse

Måltrost i flukt

Måltrosten hekker gjennom det meste av Europa, men mangler på Island og i områda nærest Middelhavet, og er videre utbreidd i et belte gjennom Russland og Sibir øst til Bajkalsjøen. Fuglen hekker dessuten i det nordlige Tyrkia, i Kaukasus og det nordlige Iran. Innenfor dette området er arten delt i to til fire underarter. Arten er også innført og etablert i Australia og New Zealand.

I Norge hekker den over det meste av landet nord til Finnmark. Den går opp i bjørkebeltet, og er funnet hekkende i over 1000 m høgde. På Vestlandet er det lite måltrost ytterst på kysten. I Nord-Norge er fuglen relativt vanlig nord til midtre Troms. Lengre nord er den mer sparsomt forekommende, og den hekker ikke i ytre Finnmark.

Totalt hekker 500 000 til 1 000 000 par i Norge. Flest fins i granskog og i blandingsskog med innslag av gran. I disse områda er måltrosten en av de dominerende artene. I rein løvskog og i furuskog er det færre fugler, og i fjellbjørkeskogen kan det være langt mellom para. På Vestlandet og i Nord-Norge har fuglen vært i framgang gjennom det tjuende hundreåret, noe som dels har sammenheng med granplanting.

Habitat

Måltrosten er vanlig i barskogene, og trives godt også i blandingsskog. Den hekker også i rein løvskog, og på Vestlandet kan de være nesten like vanlig her som i barskog. Fuglene liker best skog med velutvikla undervegetasjon i form av busker eller små tre. Unggran er sterkt ettertrakta som reirtre. På Vestlandet er arten også funnen hekkende i nesten treløse område med kraftige einerbusker.

Atferd

Sang og lyder

Måltrosten har et kort og skarpt «tsip»-kall. På trekk høres et tynt, høyt «siip», som ligner rødvingetrostens, men er kortere. Varsellyden er et raskt «chook-chook», som blir kortere og skarpere ved økende fare. Hannen synger fra trær, hustak og andre høye utkikkspunkter. Sangen består av klare, musikalske fraser som gjentas to til fire ganger, avbrutt av skurrende toner og etterligning av andre lyder.

Hekking

Måltrostegg

Måltrosten er territoriell, men en god del av næringen finner de utenfor territoriet. Fuglen sitter helst i toppen av ei gran eller et annet høyt tre og synger, og sangen høres for det meste tidlig om morgenen og om kvelden, sjelden midt på dagen. Fuglen synger mest intens tidlig i hekkesesongen og kan være nesten taus seint i sesongen. Reirene blir plasserte i grener med tett greinverk, men reiret kan også ligge i ei furu eller av og til i et løvtre. På Vestlandet ligger reiret ofte i ei einerbusk. Eggene blir oftest lagt i mai, rugetiden er om lag 12 dager og etter om lag to uker er ungene flyvedyktige. I blant legger paret to kull, det andre kullet blir lagt i juni eller juli.

Føde

Måltrosten er alteter og lever av en rekke virvelløse dyr, særlig meitemark og snegler, i tillegg til frukt og bær. Den finner byttet ved syn og søker etter mat på bakken og i løvlaget. Landsnegler er en viktig del av dietten, spesielt i tørre perioder eller om vinteren. Måltrosten knuser ofte sneglehus mot en stein («ambolt») før den spiser innholdet, en teknikk ungfugler må lære. Ungene fôres hovedsakelig med meitemark, snegler og insektlarver.

Trekk

Måltrosten trekker sørvestover om høsten, fra september til begynnelsen av november. De flyr via De britiske øyer til overvintringsområda i Spania og Portugal, noen flyr til det nordvestlige Afrika. Noen få individ kan overvintre langs kysten av Sør-Norge. Fuglene kommer tilbake til Norge fra slutten av mars og framover til mai. Til Sør-Varanger kommer de midt i mai.

Annet

I mai 2016 foreslo Miljødirektoratet å åpne for jakt på måltrost og svarttrost. Forslaget møtte motstand fra blant annet Norsk Ornitologisk Forening, som fremhevet at mange har et nært forhold til disse sangfuglene.

Referanser

  1. 1 2 Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  2. 1 2 «Norske navn på verdens fugler - BirdLife Norge». www.birdlife.no. Besøkt 11. juli 2026.
  3. 1 2 3 4 Collar, N. (2020). Song Thrush (Turdus philomelos), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sonthr1.01
  4. ↑ Batista, R., Olsson, U., Andermann, T., Aleixo, A., Ribas, C. C., & Antonelli, A. (2020). Phylogenomics and biogeography of the world's thrushes (Aves, Turdus): new evidence for a more parsimonious evolutionary history. Proceedings of the Royal Society B, 287(1919), 20192400. DOI: https://doi.org/10.1098/rspb.2019.2400
  5. ↑ Winkler, David W.; Billerman, Shawn M.; Lovette, Irby J. (2020). «Thrushes and Allies (Turdidae), version 1.0». Birds of the World (på engelsk). ISSN 2771-3105. doi:10.2173/bow.turdid1.01. Besøkt 11. juli 2026.
  6. 1 2 Holden, Peter (2012). RSPB Handbook Of British Birds. Christopher Helm. s. 228. ISBN 978-1-4081-2735-3.
  7. ↑ Brackenbury, J. H. (1979). «Power capabilities of the avian sound-producing system» (PDF). Journal of Experimental Biology. 78 (1): 163–166. doi:10.1242/jeb.78.1.163.
  8. ↑ Clement, Peter (2000). Thrushes (Helm Identification Guides). Christopher Helm Publishers Ltd. s. 392–395. ISBN 0-7136-3940-7.
  9. ↑ Snow, David, red. (1998). The Birds of the Western Palearctic concise edition (2 volumes). Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-854099-X. 1225–1228
  10. ↑ Henty, C. J. (1986). «Development of snail-smashing by song thrushes». British Birds. 79: 277–281.
  11. ↑ Owen, Denis F.; Bengtson, Sven-Axel (1972). «Polymorphism in the Land Snail Cepaea Hortensis in Iceland». Oikos. 23 (2): 218–225. Bibcode:1972Oikos..23..218O. JSTOR 3543409. doi:10.2307/3543409.
  12. ↑ Lise Forfang Hagen. 2016-05-05. Foreslår lovlig jakt på måltrost og svarttrost NRK Nordland. Besøkt 2016-05-06.

Kilder

Eksterne lenker