| Turkis | ||||
|---|---|---|---|---|
| Fargeeksempel | ||||
| Fargekoder | ||||
| Hex | #40E0D0 | |||
| RGB | (64, 254, 208) | |||
| CMYK | (71, 0, 7, 12) | |||
| HSV | (174°, 71 %, 88 %) | |||
| CSS | turquoise | |||
Turkis er grønnblå farge, basert på mineralet av samme navn, og minner om cyan, som er blågrønn farge, men disse regnes som forskjellige. Cyan er en lysere sjøgrønn primærfarge (RGB: 0, 255, 255) som ofte brukes i trykking, mens turkis er en mer dempet grønnblå som fungerer som en nyanse i den bredere familien av cyanfarger.
Ordet turkis stammer fra 1600-tallet og er avledet fra det franske ordet turquois, som betyr «tyrkisk», grunnet at mineralet først ble brakt til Europa gjennom Tyrkia fra gruver i den historiske provinsen Khorasan i Persia (dagens Iran) og Afghanistan.
I estetikken regnes turkis til de kalde fargene.

Turkis er et ugjennomsiktig, blågrønt mineral som er et vannholdig fosfat av kobber og aluminium, med den kjemiske formelen CuAl6(PO4)4(OH)8·4H2O. Det er sjeldent og verdifullt i finere kvaliteter og har vært verdsatt som en edelsten og ornamental og dekorativ stein i tusenvis av år på grunn av sin unike fargetone.
I mange kulturer i den gamle og nye verden har denne edelstenen i tusenvis av år blitt ansett som en hellig stein, en lykkebringer eller en talisman. Det eldste beviset for denne påstanden ble funnet i oldtidens Egypt, hvor gravutstyr med innlegg av turkis er blitt oppdaget, datert fra omtrent 3000 f.Kr. I oldtidens persiske riket ble de himmelblå edelstenene tidligere båret rundt halsen eller håndleddet som beskyttelse mot unaturlig død. Hvis de skiftet farge, trodde man at bæreren hadde grunn til å frykte at undergangen nærmet seg. I mellomtiden har det blitt oppdaget at turkis kan skifte farge. Endringen kan være forårsaket av lys, eller av en kjemisk reaksjon forårsaket av kosmetikk, støv eller hudens surhet.