Turret-skipet
Et turret-dekket fraktskip har et konvensjonelt skrog med en spesiell utformning med innesvingede sider mot en løftet og rektangulær struktur. Der hadde alle luker, nedganger og ventiler blitt konsentrert. Hoveddekket på et konvensjonelt lasteskip hadde blitt avløst av det smale og uavbrutte «harbour deck» ovenpå strukturen. Lasterommet i skroget ble utvidet inn i strukturen også kalt «trunk» med et tårnlignende utseende. Denne nye skipskonstruksjonen var et av flere forsøk på å utvikle rimeligere skip som kunne ha større last for mindre utgifter. Dessuten skulle man ha bedre tverrskips og langskips styrke for å ha lavere netto-tonnasje.
Turret-skipet ble først og fremst benyttet til malmtransport over lengre avstander, og man hadde ønske om å betale mindre havneavgifter basert på beregning av netto-tonnasje. Turret-skipet kunne ha større last med seg på en konstruksjon med et høyt og smalt dekk og allikevel ha lite bruttotonn i sammenligning med like store handelsskip. På Suez-kanalen ble utgiftene for å passere gjennom kanalen til Det fjerne østen, beregnet på størrelsen av arealet på dekket.
Utviklingen av denne skipstypen ble inspirerte av det amerikanske besøket i Liverpool i 1891 med det meget oppsiktsvekkende «whaleback»-skipet SS «Charles W. Wetmore». Det var bygget for bruk på de store amerikanske innsjøene med et skrog som minnet om en hvalrygg med avrundede former. Dette konseptet var ikke en stor suksess, og sjefskonstruktøren Arthur Haver for William Doxford and Sons Ltd. i England, hadde kombinert konseptet fra USA med et mer konvensjonelt skrog.
Dette skulle vise seg å være en større suksess som et spesialfartøy for ensartede bulklast som malm, kull og annet. Til sammen ble 182 turret-skip bygget og sjøsatt fra 1892 til 1910-tallet. Designet var likevel ikke uten ulemper. Lasterommene hadde blitt utvidet i høyden slik at tyngdepunktet ble høyere enn normalt, og det ble nødvendig med ballast nederst i skroget. Større ustabilitet hadde oppstått, og dette førte til flere ulykker. En granskningskommisjon hadde konkludert med at det måtte innføres strenge prosedyrer for vektfordeling. Utformingen viste seg også å være upraktisk med mindre luker og mindre rom for overbygningene ovenpå trunken. For besetningene på disse skipene ble oppholdsrommene deres trangere og mindre rommelige enn normalt.
I 1911 ble reglene for beregning av skip basert på netto tonnasje forandret, det ble ikke lenger lønnsomt å ha turret-dekkede fartøyer. Skipsbyggingen skiftet over til konvensjonelle lastefartøyer. De fleste som var til overs, ble solgt til kanadiske rederier for transport av bulklast på de store sjøene og St. Lawrence-elva. Det siste turret-skipet, «Turret Cape», ble tatt ut og opphugd først i 1959.
