| Turt | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Cicerbita alpina | |||
| Synonymi | |||
| Lactuca alpina Mulgedium alpinum Sonchus alpinus | |||
| Populærnavn | |||
| turt | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Kurvplanteordenen | ||
| Familie | Kurvplantefamilien | ||
| Slekt | Turtslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Turt (Cicerbita alpina) er en flerårig plante i kurvplantefamilien som kan bli opp til 2 meter høy med blå-fiolette, sjelden kvite blomster i kurver. Den vokser i høgstaudeeng/-skog på fuktig næringsrik mark (fjell- og skoglier ) og er vanlig i store deler av Norge. Brunbjørn i Skandinavia beiter på turt om våren og tidlig om sommeren. I denne sesongen er det en av dens viktigste næringskilder. Måten den river av toppen på slike urter er et viktig sportegn. Elg og hjort beiter også på den. Til og med folk har nyttet seg av næringsverdien, gjerne til å drøye eller smaksette supper, grøt eller reinmelk. Den har neppe vært betraktet som noen delikatesse i fersk tilstand, siden den er nokså bitter og besk i smaken. Ifølge presten Hans Jacob Willes beskrivelser av Telemark, skal turt som vokser i fjellet være bedre enn den som vokser i lia, og margen av stekte stilker skal «smake delicat».