Tyri
Tyri er furuved som er gjennomtrukket av harpiks. Det er kjerneveden som omdannes til tyri. Når treet dør og ytterveden råtner, konsentreres harpiksstoffene i kjernen og kan danne tyri. Dette er den vanlige formen for tyri og brukes som råstoff i tjæreproduksjon. Gamle furustubber blir da samlet og brent i ei tjæremile. Det dannes også tyri når ei furu blir såret.
Når furu dør, skilles det ut harpiks som virker konserverende og er kjent fra balsamering av døde i det gamle Egypt. Ved undersøkelse av gamle furutrær i Sogndal i 2009, ble det funnet frisk ved i furuer som spirte på slutten av 1200-tallet, og døde på 1500-tallet. Disse har aldri råtnet.
Kvaen er treets forsvarssystem. Treet øker kvaeproduksjonen ved såret og skiller ut store mengder kvae for å hindre at sopp og insekter gir infeksjon. Veden i og rundt såret blir dermed mettet av kvae og omdannet til tyri. Det er det samme som skjer når furua får «tyritopp» («ramtopp», «brannaks»). To typer rustsopper (Endocronartium pini og Cronartium falccidum) forårsaker tyritopp. Tyritopp dannes når det oppstår et sår i furua. Soppsporer fra Endocronartium pini og Cronartium falccidum kommer med vinden til såret på treet og får feste. Soppen vokser seg oppover og rundt stammen på treet og gjør at furua dør i toppen. Slik utvikles tyri i den døde delen av noen trær.
Tyrien brenner meget godt med en rolig mørk flamme. Den er ettertraktet peis- og bålved og lett å få fyr på, selv når det regner. Ulempen med tyrived er at den soter mye. Tidligere ble tyri brukt til fakler, og treski ble ofte impregnert ved røyking over tyriflammer.