United Nations Mission In Sudan (UNMIS) er FNs bidrag for å sikre humanitær bistand for å støtte opp om fredsavtalen som ble undertegnet 9. januar2005 mellom Sudans regjering og Sør-Sudans frigjøringshær. UNMIS ble opprettet gjennom FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1590 den 24. mars 2005, fordi sikkerhetsrådet anså at situasjonen i Darfur kunne representere en trussel mot fred og internasjonal sikkerhet.
Den norske regjeringen bestemte 15. desember 2005 å sende en styrke på rundt 200 norske soldater i løpet av 2006. Dette er soldater som vil bli rekruttert fra Garden, Telemark bataljon og Heimevernet, og de vil inngå i en felles nordisk styrke med svenske og danske soldater.[trenger oppdatering]
Sikkerhetsrådet avsluttet 11. juli 2011 mandatet UNMIS, etter at Sør-Sudan oppnådde selvstendighet. Det ble samtidig opprettet to etterfølgeroperasjoner, én for det omstridte området Abyei, UNISFA, og én for Sør-Sudan, UNMISS.
Deputy Force Commander: Brigadegeneral Mitchell (Canada)
Styrkene
Opp til 10000 militært personell, inkludert omtrent 750 militære observatører; i tillegg 715 sivilt politi, 1018 internasjonale sivile medarbeidere, 2263 lokale medarbeidere og 214 FN-frivillige.
Soldatene fordeles i seks forskjellige sektorer, med militære observatører som har ansvar for å observere våpenhvilen. Selvforsvar av styrkene håndteres av de forskjellige deltagende landene.
Sektorene er inndelt slik:
Sektor 1: Juba (Bangladesh) – Ekvatorområdet, som inkluderer delstatene West Equatoria, Bahr Al Jabal og East Equatoria. Sektorhovedkvarter blir samlokalisert med JMCO i JUBA. CJMC og JIU HQ vil også bli lokalisert i Juba.
Sektor 2: Wau (Kenya og Kina) – Bahr el Ghazal området, som inkluderer delstatene West Bahr el Ghazal, North Bahr el Ghazal, Warab og Al Buhairat. Sektorhovedkvarter vil bli lagt til WAU.
Sektor 3: Malakal (India) – Øvre Nil området, som inkluderer delstatene Jongley, Unity og Øvre Nilen. Sektorhovedkvarter blir lagt til Malakal.
Sektor 4: Kadugli (Egypt) – Nubafjellene som skal ha samme grenser som den forhenværende Sørlige Kordofan provinsen når Kordofan var delt inn i to provinser Sektorhovedkvarter blir lagt til Kadugli.
Sektor 5: Damazin (Pakistan) – Sørlige Blå Nil, som omfatter delstaten Blå Nil. Sektorhovedkvarter vil bli lagt til Damazin.
Sektor 6: Abyei (Zambia) – Abyei området. Sektorhovedkvarter blir lagt til Abyei.
Våpenhvileavtalen trer i kraft fra datoen fredsavtalen undertegnes. Ikke alle de stridende gruppene har vært del av fredsforhandlingene, og mange har uttrykt sin misnøye med at de ikke har blitt inkludert og uttalt at de ikke automatisk føler seg bundet av en fredsavtale mellom regjeringen og SPLM/A. Det er også en økning i bevæpnede kriminelle elementer som kan se FN som et fristende mål.
Sluttilstanden er definert som:
a. Et stabilt Sudan i stand til å foreta en folkeavstemning 6 og 1/2 år etter våpenhvilen i Sørsudan og Abyei.
b. At Sørsudan har evne til å bestemme seg for enten sudanesisk samling eller en fredelig utskillelse.
c. At Abyei har evne til å bestemme seg for forening med Bar el Gazhal eller separat status innenfor Nordsudan.
d. Grunnlag for stabile forhold i Sør-Kordofan/Nuba-fjellene og Sentralstaten (Al Wusta, en delstat i Sudan) for å la folkene komme til enighet om en sluttløsning for de poliske konfliktene i delstaten.
UNEF I Egypt, Israel 1956–67·UNOGIL Libanon 1958·ONUC Kongo 1960–64·UNSF Vest-Ny-Guinea 1963–63·UNYOM Jemen 1963–64·DOMREP Den dominikanske republikk 1965–66·UNIPOM India, Pakistan 1965–66·UNEF II Egypt, Israel 1973–79·UNIIMOG Iran, Irak 1988–91·UNGOMAP Afghanistan, Pakistan 1988–90·UNAVEM I Angola 1988–91·UNTAG Namibia 1989–91·ONUCA Mellom-Amerika 1989–90·UNIKOM Irak, Kuwait 1991–2003·UNAVEM II Angola 1991–95·ONUSAL El Salvador 1991–95·UNAMIC Kambodsja 1991–92·UNPROFOR Det tidligere Jugoslavia 1992–95·UNTAC Kambodsja 1992–93·UNOSOM I Somalia 1992–93·ONUMOZ Mosambik 1992–93·UNOSOM II Somalia 1993–95·UNOMUR Rwanda, Uganda 1993–94·UNOMIG Georgia 1993–2009·UNOMIL Liberia 1993–1997·UNAMIR Rwanda 1993–96·UNMIH Haiti 1993–1996·UNASOG Libya, Tsjad 1994–95·UNMOT Tadsjikistan 1994–2000·UNAVEM III Angola 1995–97·UNPREDEP Makedonia 1995–99·UNCRO Kroatia 1995–96·UNMIBH Bosnia og Hercegovina 1995–2002·UNTAES Kroatia 1996–98·UNSMIH Haiti 1996–97·UNMOP Kroatia 1996–2002·MINUGUA Guatemala 1997·MONUA Angola 1997–99·UNTMIH Haiti 1997·MIPONUH Haiti 1997–2000·UNPSG Kroatia 1998·MINURCA Den sentralafrikanske republikk 1998–2000·UNOMSIL Sierra Leone 1998–1999·UNAMET Øst-Timor 1999·UNAMSIL Sierra Leone 1999–2005·UNTAET Øst-Timor 1999–2002·MONUC DR Kongo 1999–2010·UNMEE Etiopia, Eritrea 2000–8·UNMISET Øst-Timor 2002–5·UNMIL Liberia 2003–2018·ONUB Burundi 2004–6·MINUSTAH Haiti 2004–17·UNOCI Elfenbenskysten 2004–2017·UNMIS Sudan 2005–11·UNMIT Øst-Timor 2006–2012·MINURCAT Den sentralafrikanske republikk, Tsjad 2007–10·UNSMIS Syria 2012
