Ulrich von Hassell
| Ulrich von Hassell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Christian August Ulrich von Hassell 12. nov. 1881  Anklam (Provinsen Pommern, Det tyske riket) | ||
| Død | 8. sep. 1944 (62 år) Plötzensee (Berlin, Det tyske riket) | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker, motstandskjemper | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle(r) | Ilse von Tirpiz | ||
| Barn | Fey von Hassell Wolf Ulrich von Hassell | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1933–) Deutschnationale Volkspartei Deutsche Vaterlandspartei | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Utmerkelser | Storbånd av Den oppadstigende sols orden Kommandør av Isabella den katolskes orden | ||
Christian August Ulrich von Hassell (født 12. november 1881 i Anklam i Tyskland, død 8. september 1944 i Plötzensee-fengselet i Berlin) var en tysk politiker, diplomat i mellomkrigstiden. Han ble dømt til døden og henrettet for sin medvirkning i 20. juli-attentatet mot Hitler.
Liv
Ulrich von Hassell var sønn av premierløytnant Ulrich von Hassell og Margarete (født von Stosch). Mellom 1899 og 1903 studerte han jus og sosialøkonomi i Lausanne, Tübingen og Berlin. Han var aktiv i Corps Suevia Tübingen. Etter opphold i Tsingtao og London trådte han inn i utenrikstjenesten i 1909.
I 1911 ble han gift med Ilse von Tirpitz (1885-1982), datter av storadmiral Alfred von Tirpitz og den som døpte krigsskipet «Tirpitz» i Wilhelmshaven i 1939. De fikk fire barn. Fra 1911 til 1914 var han visekonsul i Genova.
Under første verdenskrig deltok han som kaptein i reserven, og ble sterkt skadet i slaget ved Marne 8. september 1914. Resten av krigen fungerte han som rådgiver og privatsekretær for sin svigerfar Alfred von Tirpitz, som han skrev en biografi om etter krigen. Mellom 1917 og 1920 var han den første direktøren for Verband der Preußischen Landkreise (det prøyssiske kommuneforbundet) i Berlin. I september 1917 var han også en av grunnleggerne av Deutsche Vaterlandspartei («tysk fedrelandsforbund»), som svigerfaren ble leder for.
Etter krigen og oppløsningen av Deutsche Vaterlandspartei i 1918 ble Hassell medlem av Deutschnationale Volkspartei. Han gikk inn for en nyoppbyggelse av staten i konservative rammer. I 1933 ble han medlem av NSDAP, etter at alle andre partier var tvunget til å oppløse seg selv eller ble forbudt. Han var motstander av Antikominternpakten fra 1937, og gikk inn for en vestlig-kristelig europeisk enhet.
I årene 1926-30 var han stasjonert som Tysklands utsending i København, og fra 1932 ambassadør i Roma, inntil han ble avsatt i 1938 for å ha motarbeidet Hitlers utenrikspolitikk. Etter utbruddet av andre verdenskrig deltok han i utarbeidelsen av planer om et kuppforsøk mot Hitler, og var tiltenkt posten som utenriksminister, om 20. juli-attentatet hadde lyktes.
von Hassell fungerte som formidler mellom konservative kretser rundt Carl Friedrich Goerdeler og Ludwig Beck og de yngre antinazistene i Kreisau-kretsen. I de følgende årene brukte han sin posisjon i styret for den sentraleuropeiske næringslivsdagen til å føre samtaler med de vestallierte om tiden etter et mulig statskupp. Sammen med Goerdeler, Beck og Johannes Popitz utarbeidet han planer for den indre orden i Tyskland etter et vellykket statskupp. Etter 1943 var han ikke lenger aktiv i konspiratørenes indre krets, og deltok ikke aktivt i 20. juli-attentatet. Den 29. juli 1944 ble han likevel arrestert. Han satt ved sitt skrivebord og ventet på arrestasjonen. Den 8. september ble han etter en rettssak over to dager, ledet av Roland Freisler, dømt til døden i «folkedomstolen», og samme dag henrettet i Plötzensee-fengselet.
Dagbøkene hans fra årene 1938-44 er utgitt under tittelen Vom andern Deutschland («Fra et annet Tyskland»).
Referanser
- 1 2 3 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Ulrich_von_Hassell, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000016, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25584[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, Pontificia Università della Santa Croce ID 137355[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 24544, oppført som Ulrich von Hassel[Hentet fra Wikidata]
- ↑ «Hassell, Ilse von», kalliope-verbund
- ↑ Foto nr 1 i serien, der Spiegel
- ↑ Lammers, Karl Christian: «Ulrich von Hassell» i Lex på lex.dk. Hentet 10. juni 2025 fra
- ↑ U. von Hassel: Vom andern Deutschland, 1947, Internet Archive
- ↑ U. von Hassel: Det andet Tyskland, dansk oversettelse
Litteratur
- Schöllgen, Gregor (2002): Ulrich von Hassell. Ein Konservativer in der Opposition. Beck, München.
- Hamerow, Theodore S. (1999): Die Attentäter: Der 20. Juli – Von der Kollaboration zum Widerstand. Beck, München.
Eksterne lenker
- (de) Verk av og om Ulrich von Hassell i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Biografi
- Ulrich-von-Hassell-Haus