Undrumsdal kirke

Kirken fra 1730

Den forrige kirken på stedet var en åttekantet bygning oppført i 1730 på gården Rød omkring 500 meter fra nåværende kirke. Bygget beskrives som «moske-stil» og svært uanselig med opp til 100 sitteplasser. En del materialer fra dette kirkebygget ble brukt i det etterfølgende, resten ble solgt brukt i hus i distriktet.

Den oktogonale kirken ble bygget i løpet av sommeren 1730 og innviet av biskop Bartholomæus Deichman 22. september 1730. Den omtales som liten. Kirken var i privat eie til i 1876, da den ble innløst av kommunen. I 1880 ble det revet, fordi den var for liten og i dårlig stand.

Denne åttekantede kirken var oppført i tømmer og stolene sto i amfi omkring midtgangen. For enden av midtgangen var alteret og over dette en glugge i veggen som utgjorde prekestolen. Gluggen var omkring en meter bred og så høy at prestens hode og overkropp var synlig. Taket skal ha vært tilspisset med et lite tårn. Rønningen siterer Kraft som mente at formen var inspirert av «de i Tyrkien brugelige moskeer». Lorentz Dietrichson mener det inspirasjonen snarere er fra de «Petrowske» kirker i Russland.

Den tapte middelalderkirken

Fra middelalderen til 1730 sto der en stavkirke viet til Mikael – Undreimsdals Michaels kirkja. Stavkirken hevdes å være omtalt i dokumenter fra før svartedauden, og ifølge Helland (1915) skal den først ha blitt omtalt i 1315, men årstallet savner dokumentasjon. Kulturminnesøk (Riksantikvaren) nevner imidlertid at prestebolet i 1398 ble ført som «prestbolet alt Klæpper», men med skyldstørrelse, rimeligvis et bruk steint og reint (altså klart og tydelig avgrenset) fra kirkestedsgården. Koret ved stavkirken skal ha blitt restaurert så sent som 1629.

Det er imidlertid uklart om stavkirken sto på samme sted som den oktogonale kirken. Riksantikvaren mener at i tillegg til gården Rød kan også hele eller deler av gårdene Solerød nordre, Solerød søndre, Nordby, Kleppan og det forsvinnende navnet Kirkiubønom ha inngått i opphavsgården i tiden da kirken ble reist. Kirkebøen i Undrumsdal (Vnddreims dalle) nevnes i et middelalderdiplom datert 29. april 1330 i Tønsberg, noe som klart antyder ei kirke der.