| Elvemusling – eksempel på rødlisting – | |||
|---|---|---|---|
Foto: Joel Berglund, 2007
| |||
| Nomenklatur | |||
| Margaritifera margaritifera L., 1758 | |||
| Synonymi | |||
| M. (Margaritifera) margaritifera | |||
| Populærnavn | |||
| elvemusling elveperlemusling | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Bløtdyr | ||
| Klasse | Muslinger | ||
| Orden | Unionoida | ||
| Familie | Elvemuslinger | ||
| Slekt | Margaritifera | ||
| Underslekt | M. (Margaritifera) | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
| ver 3.1 EN —
Sterkt truet | |||
| Norsk rødliste: | |||
VU —
Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat | limnisk, rene kalkrike og næringsfattige elver og bekker med sand-, grus- og steinbunn og bestander av laks og/eller ørret (Salmo). | ||
| Utbredelse | Palearktis, introdusert til Nearktis | ||
| Inndelt i | |||
| |||
IUCNs rødliste, også kjent som Verdens naturvernunions rødliste, den internasjonale rødlista og rødlista med mer, er en offisiell liste over verdens truede dyrearter. Listen administreres og vedlikeholdes av Verdens naturvernunion (IUCN) gjennom Species Survival Commission (SSC), i samarbeid med nasjonale og internasjonale myndigheter. Rødlista gir et bilde av verdens truede dyrearter og deres trusselbilde og konserveringsbehov, der hver arts framtidsutsikter og overlevelsesevne klassifiseres og kategoriseres etter bestemte forhåndsdefinerte kriterier.
Gjeldende rødliste er versjon 3.1 revisjon 2025-1. Den hevder at mer enn 47 000 arter nå er truet av utryddelse. Mer enn 169 400 arter har blitt evaluert, men målsetningen er å evaluere 260 000 arter.
Den internasjonale rødlista (som denne artikkelen omhandler) må ikke forveksles med nasjonale rødlister, som Norsk rødliste for arter. Begge bygger imidlertid på de samme kategoriene og kriteriene. Alle land tilsluttet IUCN skal ha sin egen nasjonale rødliste for trua arter. De nasjonale rødlistene gjelder kun innenfor en nasjons geografiske grenser. En arts rødlistestatus kan derfor være forskjellig internasjonalt og nasjonalt, herunder også varierende mellom ulike nasjoner. Eksempelvis blir ulv (Canis lupus) regnet som livskraftig på den internasjonale rødlista, mens den i Norge regnes som kritisk truet på den nasjonale rødlista. Den internasjonale rødlista kan derfor hevdes å være summen av alle nasjonale rødlister og all annen informasjon som er relevant når en arts evne til å overleve skal vurderes, både for øyeblikket og framtiden.
Species Survival Commission (SSC) er et organ i IUCN, et vitenskapelig nettverk av mer enn 10 000 frivillige eksperter, fordelt i mer enn 140 ulike spesialistgrupper. Det er kommisjonenes oppgave er å føre tilsyn med tilstanden og truslene for alle verdens arter av dyr, herunder også oppføring av arter på den internasjonale rødlista. Hver spesialistgruppe jobber med en bestemt gruppe av dyr, herunder også spesielt utvalgte arter av dyr innen gruppa.
Nye vurderinger for oppføring på rødlista skjer i henhold til kategorier og kriterier som er forhåndsdefinerte for gjeldende versjon av rødlista. Det gjelder også oppdateringer av tidligere vurderinger og tidligere versjoner av lista.
IUCNs rødliste ble etablert i 1964 og har utviklet seg til å bli verdens mest omfattende informasjonskilde om den globale bevaringsstatusen for dyre-, sopp- og plantearter. Den første rødlista var for fugler og kom alt i 1988, mens den første fullstendige lista først forelå flere år senere. For å klargjøre forholdene og åpne for endringer etter hvert som det blir nødvendig, ble et system for versjonsnummerering vedtatt som følger:
Version 2.3 av rødlista inneholdt opprinnelig 5 205 arter, som alle ble kategorisert i henhold til kriteriene som da gjaldt. Det førte til at 25 prosent av alle pattedyr og 11 prosent av alle fugler på lista fikk status som truet, i en eller annen grad.
En revidering av rødlista versjon 3.1 den 12. september 2007 inneholdt 41 415 arter, hvorav 16 306 ble regnet som utryddelsestruet i en eller annen grad. Det var cirka 200 flere arter enn året før.
Alle tidligere versjoner og revideringer er utdaterte med hensyn til nye klassifiseringer av arter, men rødlista versjon 2.3 kan av forskjellige årsaker fortsatt være i bruk på noen arter. Disse blir imidlertid fortløpende oppdatert i henhold til gjeldende versjon, når artens status oppdateres.
De ulike kriteriene (A–E) er utviklet gjennom en omfattende gjennomgang med mål om å identifisere risikofaktorer på tvers av et bredt spekter av organismer og deres varierte livshistorier. De kvantitative verdiene som presenteres i de ulike kriteriene knyttet til truede kategorier, er utviklet gjennom bred konsultasjon og satt på nivåer som generelt anses som passende, selv om det ikke finnes noen formell begrunnelse for verdiene. Nivåene for de ulike kriteriene innen hver kategori ble fastsatt uavhengig, men med utgangspunkt i en felles standard. Det ble søkt bred konsistens mellom dem.
Under følger et sammendrag på norsk av de fem kriteriene (A–E) som brukes i den internasjonale rødlista versjon 3.1 for å vurdere om et takson tilhører en trusselkategori (kritisk truet, sterkt truet eller sårbar) på IUCNs Rødliste. Hvert av kriteriene kan ha én eller flere delkriterier som påvirker kategoriseringen:
Versjon 3.1 IUCN (2001) av rødlista ble introdusert fra 2001 og overtok etter versjon 2.3. Rødlisting har flere kategorier, men selve trusselkategoriene omhandler kun de tre statusene kritisk truet, sterkt truet og sårbar.
Versjon 2.3 IUCN (1994) er en tidligere versjon av IUCNs rødliste og kan fortsatt være i bruk på endel arter. Denne versjonen var i aktiv bruk fra 1994 og fram til gjeldende versjon overtok fra 2001. Arter som fortsatt er klassifisert i henhold til denne versjonen blir fortløpende oppdatert i henhold til gjeldende versjon når de revideres.
Utryddelse oppstår når det siste individet av en art dør ut, slik at den ikke lenger finnes på kloden vår. Årsakene til utryddelse kan deles inn som naturlig utryddelse, menneskeskapt utryddelse og masseutryddelse. Når arter forsvinner kan det påvirke økosystemene på kloden vår, og siden hver art har sin rolle i disse, kan balansen forstyrres om eller når en art forsvinner. Mer enn 99 prosent av alle organismer som har levd på kloden vår er alt utryddet. Mellom 75 og 90 prosent av disse har forsvunnet i masseutryddelser. Når nye arter oppstår, for å passe inn i økologiske nisjer i konstant endring, dør gamle arter ut (i en naturlig prosess).
Naturlig utryddelse er en del av evolusjonsutviklingen. Arter dør ut fordi de ikke klarer å tilpasse seg endringer i miljøet, matmangel eller konkurranse fra andre arter. Menneskeskapt utryddelse er når arter dør ut som følge av menneskelig påvirkning — som jakt, forurensning, tap av leveområder og menneskeskapte klimaendringer. Både geirfugl (Pinguinus impennis), dronte (Raphus cucullatus) og pungulv (Thylacinus cynocephalus) er eksempler på dette. Massutryddelse er når enorme mengder av arter dør ut i løpet av kort tid. Den mest kjente er den som tok knekken på dinosaurene (Dinosauria) for omkring 66 millioner år siden. Kloden vår har gjennomgått (minst) fem slike masseutryddelser, og noen hevder vi er godt igang med den sjette masseutryddelsen.
Arter på rødlista har ofte negativ bestandsutvikling, med ulike underliggende årsaker. I de fleste tilfeller skyldes det tap eller fragmentering av habitatet, for eksempel gjennom å hindre migrasjon, redusere genetisk variasjon, øke sårbarhet for sykdom, avskoging eller at landområder tas i bruk til andre formål, eksempelvis som nye jordbruksarealer eller boligformål. I tillegg til forurensning og klimaendringer er også introduksjon av fremmede arter en betydelige trussel for eksistensgrunnlaget. Generell overbeskatning av arter som utnyttes kommersielt like så.