Vertugade, vertugadin eller vertugale er ulike typer historiske kvinneplagg i den europeiske overklassemoten på 1500- og 1600-tallet for å gi skjørt og kjoler større vidde. Opprinnelig var det krinolineliknende underskjørt av lerret eller filt som var avstivet i klokke-, tønne- eller traktform ved hjelp av ringer laget av vidje, metall eller fiskebein (hvalbarder). Seinere utviklet plaggene seg til vatterte hoftekranser, puter omkring livet og tilsvarende draktelementer.
Vertugader oppstod i Spania sist på 1400-tallet som en første variant av seinere tiders krinoliner og spileskjørt. Omkring 1550 ble vertugaden traktformet og dannet sammen med korsettet den spanske renessansedrakten. Vertugade var i bruk i den europeiske damemoten fram til omkring 1625. Bruken fortsatte imidlertid ved det spanske hoffet der vertugaden ble flat foran og bak og svært bred. Denne draktskikken utviklet seg omkring midten av 1700-tallet til det franske fiskebeinsskjørtet panier.
Betegnelsen vertugade kommer av det spanske verdugado som betyr «skjørt stivet med vidje», et ord som er avledet av verdugo, «grønn vidje», som igjen kommer fra det senlatinske viriducus. Vertugade uttales omtrent «værtygad», vertugadin «værtygadeng» og vertugale «værtygal». Plaggene ble på dansk og eldre norsk også omtalt som fiskebenskørt eller bare klokke.
Det spanske verdugado har gitt opphav til den tilsvarende engelske draktbetegnelsen farthingale.
