Vestrefjord

Folketallsutvikling

1970	1980	1990	2000	2008
159	170	142	125	124

Kultur

Samfunnet i Vestrefjord er preget av et sterkt samhold og stor dugnadsånd. Dette vises i antall lag og organisasjoner som bygden har og har hatt. Mye av årsakene til dette tette samholdet kan skrives tilbake til ti-år med kamp for å få kjørbar vei og en langvarig kamp for å få beholde skolen i bygda. Tidligere var det ikke like enkelt å reise fra og til Vestrefjord, og man måtte samarbeide for å få ting til å fungere. I Vestrefjord er det en rekke lag og organisasjoner:

Vestrefjord Skulekorps ble stiftet i 1955 og drives fortsatt aktivt. Korpset er nå et generasjonskorps og har omtrent 15 aktive musikanter. Korpset er tilknyttet Norges Musikkorps Forbund. De første årene korpset var i drift var korpset et blokkfløyteorkester. Etter hvert som økonomien tillot det, ble det kjøpt inn messingblåseinstrumenter. Korpset er nå et rent brassband.

Vestrefjord Skytterlag har en egen skytebane i Vestrefjord. Skytterlaget er tilknyttet Det frivillige skyttervesen. Ved hjelp av en iherdig dugnadsånd ble skytebanen oppgradert med elektroniske skyteskiver i 2010 og fremtår nå som et "moderne" anlegg.

Vestrefjord Bygdeforeining er det laget som styrer med det meste i Vestrefjord. Foreningen ble stiftet for å samle en del aktiviteter som var fordelt på flere andre mindre lag. Vestrefjord Bygdeforeining har opprettet og driver følgende aktiviteter:

• Bygdas felles materielle eiendeler
• Miljøtiltak:
  • Turløyper
  • Sandvolleyballbane
  • Badeplass, toalett og grillplass
  • Kulturelle aktiviteter som 'Fjelltreff', 'Fjøretreff' og Jonsokfeiring.
• Vestrefjord Bustadstiftelse (er en egen juridisk stiftelse)
  • Har tre utleieboliger.
• Byggefelt
  • Ved hjelp av et økonomisk samarbeid med Haram Kommune, så har bygdefolket selv bygget ut et boligfelt. Det er tre ledige tomter (2010). Feltet er regulert slik at det enkelt kan utvides.

Diverse "organiserte" trimgrupper:

• Barnetrim
• Spinning
• Fotball (inaktiv)
• Badminton (inaktiv)

Kristelige lag

• Misjon
• Søndagsskole

Næringsveier

De fleste innbyggerne i Vestrefjorden har sitt arbeidssted utenfor bygden. Noen få arbeidsplasser finnes hos Rauma Eik AS, et oppdrettsanlegg for settefisk. Selv om Vestrefjord ligger i "utkanten", er det bare 20-30 minutt å kjøre til større industrisamfunn som Brattvåg og Tomra. Til Moa/Spjelkavik og Ålesund er kjøretiden 35-45 minutt.

Oppdrett og fiske

På 1960-tallet ble det etablert et oppdrettsanlegg på gården Eik i Vestrefjord. Vannet fra Eikeelva ble benyttet til dette formålet. I begynnelsen ble ørret alet frem i jorddammer. Dette viste seg til slutt å ikke være optimalt og anlegget ble utbygd skritt for skritt til et moderne settefiskanlegg for laks og ørret. Blant annet så har oppdrettsselskapet regulert Holevatnet i Eikedalen for å sikre en mer stabil tilgang av produksjonsvann. Ørreten i anlegget ble utsatt for sykdommen Viral hemoragisk septikemi (VHS/Egtvedtsyken)) i 1974 som det første oppdrettsanlegget i Norge. Settefiskanlegget omsetter nå for over 12 millioner kroner (2009). I mange år var det også matfiskanlegg i Vestrefjorden, men på grunn av omstruktureringer i næringen ble det slutt på matfiskproduksjon av laks og ørret i Vestrefjord i 2008.

Det er to registrerte fiskere i fiskermantall A fra Vestrefjord (2010).

Gårdsdrift

I bygda er det nå bare to gårder igjen som holder sau. Et par småbruk driver med hest og hund. Det finnes litt produksjon og salg av ved.

Turisme

I Vestrefjord er det tre utleiere av rorbuer.

Infrastruktur og veikamp

Gjennom bygda går fylkesvei 661. Bygdefolket langs veien døpte i et PR-stunt om Rv 661 til "Kjetil Rekdals veg". I rundt 40 år ble det utkjempet en knallhard kamp med myndighetene for å få fast dekke. Hvert år etter teleløsningen om våren, ble det arrangert et folkemøte i Vestrefjorden, der politikere og presse var til stede. Det prisbelønte bildet av fotograf Roger Engvik, der Sofie Langset står ved husveggen når en lastebil kommer susende forbi, ble brukt som et postkort som ble sendt til stortingspolitikerne hvert år for å minne dem på vegstandarden. "Grusvegpakken" for riksveier kom til som følge av denne kampen. "Grusvegpakken" førte til at alle landets riksveger som ikke hadde fast dekke, fikk asfalt på kort tid.

Bygda har fått utbygd et smalt bredband, med dårlig kapasitet og stabilitet.

Fjord og sjø

Lavland

Lavlandet rundt Vestrefjorden er preget av bjørkeskog og dyrket mark. Det er plantet en del gran. Blant annet kan man finne hassel, rogn og osp. Skogen er rik på sopp og blåbær. Litt høyere treffer man også tyttebærene. Nedenfor de bratteste fjellsidene finner man urer og ubebygde områder.

Fjell

Vestrefjord er omkranset av fjell. Det høyeste er Blåskjerdingen (1069 moh) som man kan nå fra både Eikesetra og Vestresetra. Andre fjell som man lett kan nå fra Vestrefjord er: Tindfjellet (960 moh), Byrkjevollhornet (708 moh), Hellenakken (454 moh), Rekdalshesten (780 moh) og Urdfjellet (757 moh). Eikesetra i Eikedalen er et godt utgangspunkt for fisketurer og toppturer. Det er merket en løype opp til Langedalen, der man kan finne den spesielle "[Røvarhytta]". I Røvarhytta er det mulig å overnatte i historiske omgivelser og samtidig prøve fiskelykken etter storfisken.