Vibbekoding er en arbeidsprosess der en bruker kunstig intelligens til å lage kildekode. Etter å ha beskrevet hva programvaren skal kunne utføre i et vanlig språk, brukes en stor språkmodell til å generere nødvendig kildekode. Vibbekoding kan utføres av personer uten programmeringskompetanse.
Bruk
Vibbekoding brukes til å lage enkle applikasjoner og nettsider. For større programsystem er det stor risiko for å introdusere feil. Kritikere har også påpekt vansker med å vedlikeholde koden og sikkerhetsrisiko knyttet til bruk av programvaren.
Vibbekoding skiller seg fra KI-assistert utvikling ved at personen som utfører arbeidsprosessen ikke trenger være kyndig i programmering. En kyndig programmerer kan bruke kunstig intelligens som støtte for å restrukturere eksisterende kode, lage prototyper og mindre kodedeler, samt utkast til dokumentasjon.
Opphav
AI-forsker Andrej Karpathy i 2019, opphavsmann til uttrykket «vibe coding».
Det engelsk uttrykket «vibe coding» ble lansert av Andrej Karpathy i februar 2025. Karpathy var tidligere AI-direktør i Tesla, og han var også en av grunnleggerne av OpenAI. Uttrykket er sammensatt av «vibe» (følelse, stemning) og «coding» (koding).
«There's a new kind of coding I call 'vibe coding', where you fully give in to the vibes, embrace exponentials, and forget that the code even exists.»
Andrej Karpathy
Uttrykket «vibe coding» ble kåret til årets ord i 2025 av Collins Dictionary.
Hallusinering
Hallusinering oppstår når språkmodellen feiler og finner opp noe som ikke eksisterer. I kodesammenheng kan dette være kodeklasser og metoder som ikke finnes. Dette vil vise seg ved kompilering eller kjøring av programkoden.
