Viktor Frankl

Bakgrunn og utdannelse

Viktor Frankl var den mellomste av tre barn av Gabriel Frankl, en mährisk tjenestemann i sosialministeriet, og hans kone Elsa (født Lion). Han vokste opp i Wien, og sies å ha vært en meget dyktig student og akademiker, og ble tidlig intressert i psykiatri og psykologi. Som 16-åring begynte han å korrespondere med Sigmund Freud, og ved en anledning sendte han ham et av sine verker.

I 1930 avla han sin eksamen i medisin ved universitetet i Wien.

Tidlig karriere

Han ble satt til å lede arbeidet på sykehusets avdeling for kvinnelige suicidale pasienter. Da tyskerne senere tok kontroll over Østerrike, åtte år senere, satte nazistene Frankl til sjef for Rothschsykehuset.

Frankl var jøde og kunne med visum til USA i 1939 ha unnsluppet Hitler. Men Frankl ble værende i Wien for blant annet å ta seg av sine foreldre.

Konsentrasjonsleirer

I september 1942 ble han, hans kone, far, mor og bror internert i Theresienstadt. Han medbrakte sitt manuskript til Ärztliche Seelsorge, og holdt det skjult innsydd i linningen på klærne.

Faren døde av sult, mens moren og broren ble drept i Auschwitz. Frankls gravide kone (de giftet seg i 1942) døde i Bergen-Belsen. Frankl selv ble i oktober 1944 overført fra Theresienstadt til Dachau konsentrasjonsleir etter et par dagers opphold i Auschwitz. I forbindelse med flyttingen til Auschwitz ble manuskriptet til Ärztliche Seelsorge oppdaget og ødelagt. Denne hendelse fylte, ifølge Frankl selv, ham med et brennende ønske om å overleve, så han kunne se igjen sin familie og gjøre ferdig avhandlingen. Viktor Frankl begynte målrettet å rekonstruere manuskriptet etter hukommelsen på de stykker papir det lykkes ham å få fatt i.

Frankl var senere tvangsarbeider i Kaufering på et anlegg tiltenkt produksjonen av Messerschmitt Me 262-jagerfly.

Etterkrigstiden

Dachau ble frigjort i april 1945. Etter frigjøringen oppdaget han at hans nærmeste var døde.

Frankls hovedverk er boken Ein Psycholog erlebt das Konzentrationslager der han oppsummerer sine erfaringer som konsentrasjonsleirfange under annen verdenskrig og hvordan disse førte til logoterapien.

Ved siden av Sigmund Freud (1856-1939) og Alfred Adler (1870-1937) var Viktor Frankl toneangivende for utviklingen av nye begreper innen psykoterapien på siste halvdel av 1900-tallet.

I Norge var det spesielt professor Tollak Sirnes som oversatte Frankls bøker, og fremmet hans terapeutiske synspunkter, som tildels har glidd inn i de fleste terapeuters verktøybeholdning.