| Artikulasjonsmåter |
| Obstruent |
| Plosiv |
| Affrikat |
| Frikativ |
| Sibilant |
| Sonant |
| Nasal |
| Flapper og flikker |
| Vibrant |
| Approksimant |
| Likvid |
| Vokal |
| Halvvokal |
| Lateral |
| Ikke-pulmoniske: |
| Ejektiv |
| Implosiv |
| Klikkelyd |
| Denne siden inneholder fonetisk informasjon skrevet med IPA, som kan vises feil i noen nettlesere. [Hjelp] |
| [Rediger] |
En vokal eller selvlyd er en fon (en lyd) som produseres med en ubrutt luftstrøm gjennom munnen. Tungas posisjon i munnen (høyt eller lavt og foran eller bak) bestemmer hvilken kvalitet en vokal får.
En vokallyd kan defineres slik:
Med andre ord er en vokal en språklyd som er sonant, sentral og oral.
Også enkeltbokstavene som representerer slike lyder, kalles vokaler, mens resten av bokstavene i alfabetet kalles konsonanter. Det norske alfabetet har følgende ni bokstaver som vanligvis representerer vokallyder: a, e, i, o, u, y, æ, ø, å. Den norske lyden «j» kalles i noen tilfeller for halvvokal.
Hvis man skiller mellom lange og korte vokaler, har norsk 18 (eller muligens 16; [æː] og [æ] kan regnes som allofoner av /eː/ og /e/) vokalfonemer:
| Fremre | Nesten- fremre |
Midtre | Nesten- bakre |
Bakre | |
| Trang | |||||
| Nesten-trang | |||||
| Halvtrang | |||||
| Sentral | |||||
| Halvåpen | |||||
| Nesten-åpen | |||||
| Åpen | |||||
De tre viktigste parameterne i uttalen av vokaler er høyde (tungas vertikale posisjon), bakhet (tungas horisontale posisjon) og rundahet (leppenes form). I det internasjonale fonetiske alfabetet representeres vokallydene i henhold til disse parameterne som i skjemaet til høyre.
Vokaler kan også ha andre egenskaper, slik som nasalitet og knirkestemme.
