Volvo 240

Volvo 240
Også kaltToførr
ProdusentVolvo
Produsert1974–1993
DesignerJan Wilsgaard
KarosserityperSedan og stasjonsvogn
Forgjenger(e)Volvo 140
Etterfølger(e)Volvo 850
RelatertVolvo 260
Tekniske data
Lengde4900 mm
Bredde1710 mm
Høyde1340 mm
MotorB20A, B21A, B21E, B19A, B19E(Italia), B23A, B23E, B21ET, B230A, B230E, B230F, B230K, B200K, B21FT
Antall gir
  • 4, 4 m/overdrive, og 5 gir manuell
  • 3/4-trinns automat
Hjuloppheng
  • Front: McPherson fjærben, stabilisatorstag.
  • Bak: Hel bakaksel, langsgående bærearmer, panhardstag, skruefjærer, stabilisatorstag.
Akselavstand2 640 millimeter
Vekt1220–1500 kg

Volvo 240 er en bilmodell produsert av Volvo i perioden 1974–1993. Den er en videreutvikling av Volvo 140 med elementer basert på konseptbilen Volvo VESC fra 1972. 240 er den mest suksessrike modellen til Volvo og ble produsert i 2 862 413 eksemplarer. Den var også svært populær som statens representasjonsbil i DDR.

Historie

Volvo 200-serien kom i seks karosserivarianter.

I begynnelsen ble 242/244/245 brukt om de forskjellige variantene, men ble på begynnelsen av 1980-tallet erstattet med fellesbetegnelsen 240. 4-dørs sedanen 244 var den modellen som solgte best med 1 490 102 eksemplarer. Stasjonsvogna 245 ble produsert i 962 264 eksemplarer, mens 242 kom i 245 257 eksemplarer. I dag er det 242-modellen som er mest ettertraktet og definitivt mest sjelden (med unntak av 262 C).[trenger referanse]

I løpet av 1970- og tidlig 1980-tallet gikk 240-modellene gjennom mange utseendemessige forandringer. I 1979 fikk sedanmodellene (242 og 244) helt ny bakende og nye kvadratiske framlykter.

Den største forandringen kom da 1981-modellene ble presentert. Vekk var de store støtfangerne i aluminium. Ny grill, alle utgaver av bilen fikk store rektangulære hovedlys, og stasjonsvognen fikk helt nye baklys. Med 1982-modellene ble baklyktene på sedanoe bredere. Ellers er det kun detaljmessige forandringer som panser, bagasjeluke, blinklys og lignende. Innvendig er det ikke store forandringer, unntatt mellom 1977 og 1978, når interiøret får et mer moderne utseende samt bedre komfort. Tidlig på 1980-tallet blir dashbordet oppgradert med nytt instrumentpanel og noen andre detaljer. De aller fleste hovedkomponentene som motor, gir, for- og bakstilling passer overens i alle modellene. 200-serien (1975-1978) er i all hovedsak identisk med 140-/160-serien.

Den siste bilen ble levert den 7. mai 1993 da Pehr G. Gyllenhammar gav nøklene for en Volvo 245 til Lena Smith fra Kungsbacka under en seremoni i Torslanda. Dermed hadde Volvo bygd og levert 2 862 413 biler av Volvo 240-serien og 117 402 biler av Volvo 260-serien.

Motorer

200-seriens motorer var enten 4- eller 6-sylindret. Alle bensinmotorene var firesylindret med blokk i støpejern med unntak av B27 og B28. Dieselmotoren var rekkesekser.[trenger referanse]

Bensinmotorer

E = Bosch K-jet mekanisk innsprøytning
A = Stromberg/Pierburg vakuumforgasser
F = Bosch Jetronic LH2.2/LH 2.4 innsprøytning
K = Solex Sicac to-ports forgasser
T = Turbo

Dieselmotorer

Alle dieselmotorene var produsert av VAG:

Girkasser

Manuelle girkasser

Alle Volvo 240 som ble levert med manuelle girkasser hadde girkasser produsert av Volvo. Girkassene ble produsert med to forskjellige clutch-hus; for diesel eller for bensin.

  • M45: 4 trinns girkasse
  • M46: 4 trinns girkasse med overdrive ble levert fra 1976. Som en M45 med overdrive delen produsert av Laycock de Normanville. Overdrive delen er en J type, med uttak for speedometer og 4 hulls flens for mellomaksel. M46 girkasser med P type overdrive ble levert til 740 Tic og 16V, har ikke speedometer tilkobling og 3 hulls flens for mellomaksel. Utgående aksel av selve girkassen til P type overdrive er tykkere, med flere kilespor (splines) enn J type kassene. Disse kan derfor ikke ombyttes.
  • M47 5 trinns girkasse. Levert fra 1984 Veldig lik M45 med ett 5te gir på baksiden. Ikke like kraftig som M46 girkassene og ble derfor aldri levert til turbobiler.

Automatgirkasser

Automatgirkassene brukt i Volvo 240 var produsert enten av BorgWarner / AisinWarner eller av ZF.

Trimming og ungdomskultur

En eldre bil som Volvo 240 er med moderne saltede vinterveier svært utsatt for rust, kanskje spesielt de eldre modellene fram til 1989. Hvis man legger til dårlig vask og vedlikehold, samt manglende rustbehandling i gulv, kanaler, sidene bak bakskjermene og hjulbuer, kan den bli ødelagt i løpet av en vinter. Disse bilene er derimot meget lette å få tak i deler til da det er mange av dem igjen på veiene, og mange ungdommer velger disse bilene på grunn av lett og billig vedlikehold som passer en fersk bilførers lommebok. Det meste passer overens fra alle modellene. Deler som motor og gir fra 740 og 940 modellene passer også i 240 med små modifikasjoner, slik som å bytte mellomaksel i motor for å få drev til fordeler framme da 740 og 940 har fordeler bak på toppen, men dette har ikke 240 plass til. Turbomotorer fra 740/940 er populære å sette i 240 siden motorene er, med svært få unntak, veldig like. Volvo 240 har, ulikt mange andre bilmerker, samme bremsesystem og størrelse på bremsedeler på alle modellene uavhengig av motorytelse. Med ventilerte bremseskiver foran kan det godkjennes effekt opp til 220 hk og 280 nm. Volvos motorer er svært holdbare og mange av motorene klarer fint en dobling av effekten uten at noe må byttes. Dette gjør at trimming er en enkel og billig affære. Volvo 240 har i tillegg bakhjulstrekk. En stiv bakaksel gjør at girkassa blir det svake leddet ved trimming.

Sikkerhet

Basert på risikoen for invaliditet eller død i tilfelle en ulykke, rangerte det svenske forsikringsselskapet Folksam Volvo 240 som følger:

År Klassifikasjon
1991/1992 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
1994 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
1996 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
1999 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2001 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2003 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2005 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2007 20 % bedre enn gjennomsnittsbilen
2009 Middels sikkerhet
2011 Middels sikkerhet
2013 Middels sikkerhet
2015 Middels sikkerhet

Tidslinje

Referanser

  1. ↑ Nyblad, s. 140-141
  2. ↑ «VolvoForum - www.volvoforum.no». www.volvoforum.no. Arkivert fra originalen 20. april 2017. Besøkt 13. mars 2017.
  3. ↑ «Car model safety ratings 1991-92». www.carsafetyresults.com. Folksam. Besøkt 22. april 2022.
  4. ↑ «How safe is your car? 1994». www.carsafetyresults.com. Folksam. Besøkt 22. april 2022.
  5. ↑ «How safe is your car? 1996». www.carsafetyresults.com. Folksam. Besøkt 22. april 2022.
  6. ↑ «Bilmodell sortering (på svensk)». Arkivert fra originalen 8. mars 2001. Besøkt 8. mai 2016.
  7. ↑ «Hur säker är bilen? 2001 Juli 2001 (på svensk)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. august 2003. Besøkt 8. mai 2016.
  8. ↑ Hur säker är bilen? 2003 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. Marts 2003 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  9. ↑ Hur säker är bilen? 2005 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. April 2005 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  10. ↑ Hur säker är bilen? 2007 Arkivert 3. februar 2015 hos Wayback Machine. November 2007 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  11. ↑ «Hur säker är bilen? 2009 Maj 2009 (på svensk)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015. Besøkt 6. juli 2017.
  12. ↑ Hur säker är bilen? 2011 Arkivert 14. august 2014 hos Wayback Machine. Maj 2011 (hentet 22. juli 2015, på svensk)
  13. ↑ «Hur säker är bilen? 2013 September 2013 (på svensk)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 6. juli 2014. Besøkt 6. juli 2017.
  14. ↑ Hur säker är bilen? 2015 Arkivert 18. desember 2015 hos Wayback Machine. September 2015 (hentet 18. september 2015, på svensk)

Litteratur