


Waisenhus eller vaisenhus er den eldre betegnelsen på et barnehjem for foreldreløse. Ordet waisen kommer fra tysk og betyr foreldreløs.
Det var flere waisenhus i Norge. Det første waisenhuset ble opprettet i Trondheim i 1637 etter en pest som hadde herjet Trøndelag og gjort mange barn foreldreløse.
I Oslo ble Christiania Opfostringshus etablert i 1778 med formål i å være en internatskole for foreldreløse barn. I følge fundatsen var oppforstringshusets hjelp forbeholdt ektefødte, deres foreldre måtte tilhøre den borgerlig stand og de måtte være sunne og friske, kunne arbeide og ikke være "vanvittige eller krøblinge".
Christiania Opfostringshus var allerede fra 1778 opprettet og driftet som en stiftelse, finansiert av Christianias borgerstand. Hensikten med opprettelsen var å hjelpe borgerbarn tilbake til borgerstanden.
Christiania Opfostringshus ble etablert etter initiativ fra biskop Christian Smith og med økonomisk fødselshjelp fra en av Christianias mektige menn, Paul Halsef. For formålet ble det etablert en stiftelse. Det skulle være en lik kjønnsfordeling, og ved starten var det plass til 25 barn av hvert kjønn. Senere ble det bare tatt inn gutter, og da internatskolen ble avviklet i 1978 var det et rent guttehjem. Beboerne var underlagt dannelse som skole, disiplin, manerer og fysisk fostring. Elevene ble også pålagt diverse sysler, fra å bistå eldre med gjøremål, synge i begravelser, danne første gruppe i hovedstadens 17.-maitog og til arbeid i stiftelsens boktrykkeri. Til daglig gikk elevene i blå skjorter. På søndager, 17.mai og i andre selskapeligheter var antrekket mørke dress. Senere også grå bukser, lyseblå skjorte og blå blazer.
Internatskolen holdt først til i Kongens gate 1. I 1915 kjøpte Stiftelsen Christiania Opfostringshus Store Ullevål gård og tilpasset bygningen til formålet, slik at oppfostringshuset kunne innta lokalitetene i 1917.
Stiftelsen Christiania Opfostringshuskjøpte i 1921 den 60 mål store øyen, Hestholmen i Eirdangerfjorden, der waisenhusguttene tilbragte sommeren med selvstendighetstrening og idrett i alle former. Vinterstid tilbragte elevene med aktiviteter på fjellet, og på 1970-tallet kjøpte stiftelsen en stor eiendom i Vangsåsen der det ble bygget et hyttetun for vinteridrett.
Stiftelsens øverste styre var en kommisjon ledet av Christianias mektige menn som byens borgermester, stiftsprosten, samt tre menn utpekt av "de tolv eligere mend", hvilket var byborgernes representanter i bystyret. Blant kommisjonens medlemmer var boktrykker Fabritius, grosserer Hans Gulbranson, grosserer Thor Olsen, grosserer Christian Strøm, boktrykker P.T Malling, Ths. Fearnley og stadshauptmann Astrup.
Stiftelsen Christiania Opforstringshus er registrert i Brønnøysundregistrene og eier fremdeles deler av sine store eiendomsmasser. Stiftelsen har i dag et profesjonelt styre, der tidligere elever av Christiania Opfostringshus (TECOS) har en representant i styret.
I Trondheim lå waisenhuset rett ved Erkebispegården og Domkirken i en stor, rødmalt trebygning fra 1771 til 1772.
Waisenhuset i Stavanger, kalt Bethania Waisenhus, ble grunnlagt av Lars Oftedal i 1877 på Bergeland i Stavanger. Det var spredt på åtte hus med opptil 12 barn i hvert hus, som ble drevet av en «tante». Waisenhuset i Stavanger ble nedlagt i 1986. Det har i ettertid blitt rettet sterke beskyldninger fra 15-20 tidligere beboere om fysisk og seksuell mishandling.