Walsertysk
Historie
Walserfolket («Walliser-folket») består av grupper som forlot sine hjembygder i Wallis i Sveits i løpet av 1200- og 1300-tallet og slo seg ned i tidligere ubebodde fjellstrøk.
Grunnen til utvandringen var økende befolkningstrykk i Wallis.
Walserfolket ble imidlertid stort sett godt mottatt og fikk skattemessige og andre fordeler av de respektive herskerne som belønning for kolonialiseringen.
De underholdt handelskontakt med samfunnene i lavereliggende strøk, men bevarte ellers språk og kultur pga. den veldig isolerte beliggenheten til mange av deres landsbyer.
Språket deres er derfor en veldig «gammelmodig» form for de höchstalemannische dialektene i Wallis.
Også byggestilen med bl.a. tømmerhus er karakteristisk for walserlandsbyene.
Utbredelse
Walsertyske områder fantes i:
I flere av disse har walserspråket dødd ut, f.eks. grunnet 1900-tallets italieniseringspolitikk i de italienske områdene.
I andre finnes walsertysken fremdeles som talespråk.
Også i de ellers tyskspråklige områdene er walserspråket tydelig forskjellig fra – og ikke gjensidig forståelig med – de hochalemannische eller bairiske dialektene som tales i de lavereliggende landsbyer.
Antallet morsmålsbrukere av walsertysk ble anslått til å være mer enn 20 000 i begynnelsen av 1900-tallet (10 000 i Sveits, 8000 i Østerrike, 3400 i Italia, 1300 i Liechtenstein).
I dag er tallet sannsynligvis betraktelig lavere.
Se også
Tre andre «små» språk som har overlevd i mer eller mindre isolerte fjellområder i Alpene, er:
