Walter Benjamin

Walter Benjamin
Født15. juli 1892Rediger på Wikidata
Berlin
Død26. sep. 1940Rediger på Wikidata (48 år)
Portbou
BeskjeftigelseFilosof, skribent, oversetter, essayist, litteraturkritiker, sosiolog, kunstkritiker, litteraturhistoriker, oversetter, librettist Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Universitetet i Bern (akademisk grad: doktorgrad, doktorgradsveileder: Richard Herbertz)
Humboldt-Universität zu Berlin
Albert-Ludwigs-Universität
Doktorgrads-
veileder		Richard Herbertz
Ektefelle(r)Dora Sophie Kellner
FarEmil Benjamin
SøskenGeorg Benjamin
Dora Benjamin
BarnStefan Benjamin
NasjonalitetKongeriket Preussen
Det tyske riket
GravlagtCementiri de Portbou
Walter Benjamin på Commons

Walter Bendix Schönflies Benjamin (1892–1940) var en tysk marxistisk litteraturkritiker, filosof og oversetter. Tidvis ble han knyttet til Frankfurterskolen der han påvirket Adorno og Max Horkheimers arbeid. Han var inspirert av Bertolt Brecht og Gershom Scholems jødiske mystisisme.

Han var gjennom sitt liv var han kjent som essayist, journalist, oversetter og litteraturkritiker. Bortsett fra doktoravhandlingen om den tyske romantikken publiserte han ikke store sammenhengende verk. Han var lite kjent i levetiden og ble anerkjent særlig etter sin død. Hans samlede tekster ble publisert i Tyskland i 1955 og senere i fire bind på engelsk. Benjamin fordypet seg blant annet i Goethe, Proust, Kafka og Baudelaire.

Liv

Walter Benjamin ble født 15. juli 1892 inn i en velstående jødisk familie i Berlin. Han studerte filosofi i Freiburg, Berlin, München og Bern, og ble påvirket av sionistiske og venstreorienterte ideer blant annet Ernst Bloch og Martin Buber.

Benjamin giftet seg i 1917 med Dora Pollak og de fikk sønnen Stefan. Ekteskapet ble oppløst 1924. Den økonomiske støtten fra foreldrene ble strammet inn på grunn av den økonomisk situasjonen etter første verdensrkig. Broren Georg Benjamin døde i Mauthausen i 1942. Hilde Benjamin, Georgs enke, ble justisminister i DDR etter krigen.

Flukt og død

I 1933 flyttet han til Paris. Etter den tyske okkupasjonen av Frankrike i 1940 forsøkte Benjamin å flykte videre. I Marseille kom han seg ombord i et lasteskip på vei til Sri Lanka, han ble oppdaget og satt på land. Benjamin fikk visum til USA og gikk over Pyreneene til Spania der han ble angitt til det spanske grensepolitiet. I Marseille møtte han Hannah Arendt som fikk en kopi av Benjamins historisk-filosofisk verk ferdigstilt våren 1940. Arendt fikk visum til USA og klarte å komme seg ut av Frankrike og med med skip fra Lisboa til USA i 1941. Arendt utga verket etter Benjamins død. Benjamin begikk selvmord med en overdose 27. september 1940 i grensebyen Portbou i Girona-provinsen på flukt til i Spania etter at situasjonen i Frankrike var blitt helt uholdbar under den nazistiske okkupasjonen. Protokollen hos lokale myndigheter angir 26. september som dødsdato.

I 2001 fremmet journalisten Stephen Schwartz en hypotese om at Benjamin ble drept av sovjetiske agenter. Schwartz argumenterte med at Stalins agenter var i Sør-Frankrike og Nord-Spania på den tiden da sovjetiske og tyske myndigheter samarbeidet i henhold til Molotov-Ribbentrop-pakten. Benjamins historisk-filosofiske verk, ferdgistilt våren 1940, omhandler marxismens fallitt. En medisinsk rapport viste ikke spor av overdose og angir hjerneblødning som trolig dødsårsak. Henny Gurland som tok seg over grensene sammen med Benjamin hevder at hun fikk to selvmordsbrev som hun ødela og senere rekonstruerte etter hukommelsen. Et manuskript forsvant på toget mellom Barcelona og Madrid. Gurland nedtegnet sin beretning i Lisboa i oktober 1940; hun giftet seg med Erich Fromm i USA i 1944. Benjamin hadde svak helse og fotturen over grensen var en stor anstrengelse.

Ifølge Arendt hadde spanske myndigheter stengt grensen samme dag som Benjamin krysset og Benjamin fryktet å bli sendt tilbake til Vichy-Frankrike. Benjamins reisefølge fikk imidlertid tillatelse til å fortsette til Portugal. Ifølge Arendt var selvmordet en tragisk misforståelse.

Virke

Han trakk tilbake søknad om stilling ved Universitetet i Frankfurt og avslo tilbud fra vennen Gershom Scholem, grunnleggeren av studiet av kabbala, om stilling i Jerusalem.

Etter at en første utgave av hans samlede skrifter ble utgitt i 1955, har han vært gjenstand for stor interesse. Som sosiologisk- og kulturkritiker kombinerte han idéer fra jødisk mystisisme med historisk materialisme. Han oversatte også tekster av Marcel Proust og Charles Baudelaire, og Benjamins essay Oversetterens oppgaver er en av de mest kjente tekster om oversettelsesteori.

Bibliografi

På norsk
Tysk (utvalg)

Referanser

  1. ↑ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Walter-Benjamin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Sveitsisk historisk leksikon, HDS ID 028184, besøkt 24. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009708, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Walter_Benjamin, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0009318[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Archive of Fine Arts, abART person-ID 19669[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1047392364, sist oppdatert 29. september 2021, besøkt 25. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ↑ Und über allem wacht die Bahnhofsuhr[Hentet fra Wikidata]
  12. ↑ offisielt nettsted walterbenjaminportbou.cat[Hentet fra Wikidata]
  13. 1 2 3 4 NRK (11. juli 2002). «Benjamin, Walter». NRK. Besøkt 26. januar 2026.
  14. 1 2 3 4 5 «Walter Benjamin | Research Starters | EBSCO Research». EBSCO (på engelsk). Besøkt 26. januar 2026.
  15. 1 2 Dugdale, John (26. september 2015). «Walter Benjamin’s legacy, 75 years on». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 26. januar 2026.
  16. ↑ Shafak, Elif (27. april 2012). «My hero: Walter Benjamin by Elif Shafak». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 26. januar 2026.
  17. ↑ «Walter Benjamin | Marxist philosophy, cultural criticism, aesthetics | Britannica». Encyclopedia Britannica (på engelsk). Besøkt 26. januar 2026.
  18. ↑ Kramish, Arnold: Griffen - den største spionhistorien. Norsk forord av Sverre Bergh. J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987). ISBN 82-02-10743-1.
  19. 1 2 Jeffries, Stuart (8. juli 2001). «Did Stalin's killers liquidate Walter Benjamin?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 26. januar 2026.
  20. ↑ Øverenget 2003, s. 26.
  21. ↑ Hagtvet 2000, s. xxxviii.
  22. ↑ «Varian Fry». encyclopedia.ushmm.org (på engelsk). Besøkt 2. april 2021.
  23. ↑ «The Trial of Hannah Arendt». The National Endowment for the Humanities (på engelsk). Besøkt 2. april 2021.
  24. ↑ «Arendt, Hannah». UNHCR Central Europe (på engelsk). Besøkt 2. april 2021.
  25. ↑ «Arendt: Holocaust survivor, profound thinker; Hannah Arendt: For Love of the World, by Elisabeth Young-Bruehl. New Haven: Yale University Press. 563 pp. $25.». Christian Science Monitor. 2. juni 1982. ISSN 0882-7729. Besøkt 2. april 2021.
  26. 1 2 Iunker, Finn (2019). Praksis. Kolon forlag. ISBN 9788205526099.
  27. ↑ Pedagogikkens mange ansikter. Oslo: Universitetsforl. 2004. ISBN 8215003443.
  28. ↑ Walter Benjamin - Biography The European Graduate School/

Litteratur