Wiedemannia

Wiedemannia
Nomenklatur
Wiedemannia
Zetterstedt, 1838
Populærnavn
dansefluer
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter ca. 120, 6 i Norge
Habitat På land. Finnes i de fleste habitater, tallrike i skog og på gressmarker.
Utbredelse holarktisk
Inndelt i

Wiedemannia er en slekt av små, slanke dansefluer. Det norske navnet har de fått fordi hannene av mange arter danner svermer der de "danser" opp og ned for å tiltrekke seg hunner. Ofte gir hannen hunnen en spiselig gave som hun fortærer under paringen.

Utseende

Små, spinkle, gjerne gråbrunlige dansefluer med smale, i spissen rundede vinger. Hodet er forholdsvis lite og rundet, munndelene er formet som en rundet pute (labellum). Antennene er korte, det tredje leddet kort og rundt, antennebørsten (arista) nokså lang. Thorax er nokså lang og smal, svakt hvelvet, med noen få, kraftige børstehår. Vingene er oftest glassklare. Beina er ganske lange og tynne. Bakkroppen er nokså kort.

Levevis

De voksne fluene er rovdyr som fanger andre insekter, særlig tovinger. De jakter i vegetasjonen og flyr ikke så mye. Frambeina danner et gripeorgan som gjør at de lett holder byttet fast. De besøker også gjerne blomster for å drikke nektar. Disse artene er gjerne dagaktive og flyr i solskinn. Larvene lever i jorda.

Bryllupsgave

Dansefluenes paringsatferd er ganske mangfoldig og interessant, og har blitt mye studert. Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave. Hannene er ikke selv rovdyr, men spiser nektar og lignende, men de fanger forskjellige insekter som de gir til hunnene, som «bryllupsgave». En hann som ikke bringer en slik bryllupsgave, eller hvis bryllupsgave blir forkastet av hunnen, får ikke paret seg.

Hos noen arter spinner hannene bryllupsgaven inn i silke, som de produserer i spinnkjertler på frambeina. Formålet med dette kan kanskje være å øke tiden hunnen trenger til å håndtere (pakke opp) byttet, slik at paringen varer lenger. Hos noen arter har gave-overleveringen blitt symbolsk: hannen overrekker hunnen en uspiselig gjenstand (f.eks. et frø), eller også en tom ballong av silke.


Utbredelse

Slekten er hovedsaklig holarktisk.

Systematisk inndeling

Treliste

Lister over artene

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021.
  2. ↑ Mandaron, P. (1964). «Un nouveau Diptère récolté en Dauphiné Wiedemannia (Chamaedipsia) aequilobata n.sp». Travaux du Laboratoire d'Hydrobiologie et de Pisciculture de l'Université de Grenoble. 56: 81–84.
  3. 1 2 3 4 5 6 Vaillant, F. (1967). «La répartition des Wiedemannia dans les cours d'eau et leur utilisation comme indicateurs de zones écologiques [Diptera, Empididae]» (PDF). Annales de Limnologie. 3 (2): 267–293. doi:10.1051/limn/1967016.
  4. 1 2 3 Vaillant, F. (1949–1950). «Contribution à l'étude des Empididae Atalantinae des Alpes fraçaises». Travaux du Laboratoire d'Hydrobiologie et de Pisciculture de l'Université de Grenoble. 41–42: 49–57.
  5. 1 2 3 4 5 6 7 8 Engel, E.O. (1918). «Das Dipterengenus Atalanta Mg. (Clinocera ol.)». Deutsche Entomologische Zeitschrift. 1918: 197–268.
  6. ↑ Joost, W. (1982). «Beitrag zur Kenntnis der Hemerodromiinae Bulgariens (Insecta, Diptera, Empididae)». Faunistische Abhandlungen. 9 (11): 121–124.
  7. ↑ Sinclair, Bradley J. (1998). «Review of the Nearctic species of Wiedemannia Zetterstedt (Diptera: Empididae: Clinoceridae)». Studia Dipterologica. 4 (2): 337–352.
  8. 1 2 Loew, Hermann (1873). Systematische Beschreibung der bekannten europaischen zweiflugeligen Insecten. Von Johann Wilhelm Meigen. Zehnter Theil oder vierter Supplementband. Beschreibung europaischer Dipteren. Dritter Band.. Halle: H. W. Schmidt. s. vii + 320.
  9. 1 2 3 Wagner, R. (1981). «Über einige Hemerodromiinae vom Balkan und aus der Ägäis (Diptera, Empididae)». Spixiana. 4 (3): 297–304.
  10. 1 2 3 4 Pusch, M.H.E. (1996). «Clinocerinae (Diptera : Empididae) from Corsica with the description of six new species» (PDF). International Journal of Limnology. 32 (3): 171–184. doi:10.1051/limn/1996016.
  11. 1 2 3 4 5 Vaillant, F. (1964). «On some empidid flies of the Azores and Madeira.» (PDF). Boletim do Museu Municipal do Funchal. 18 (67): 61–67.
  12. ↑ Stackelberg, A. A. (1937). «Neue Dipteren-Arten aus den Hohlen Turkmeniens und angrenzenden Lander Mittel-Asiens. Trudy soveta po izucheniyi estestyennykh proizvoditelnykh sil. (In Russian, with German descriptions)». Seria Turkmenskaya. 9: 121–139.
  13. ↑ Vaillant, F. (1951). «Premières récoltes d'Empididae Atalantinae en Algérie». Congrès de l'Association française pour l'avancement des sciences, Tunis. 1951 4: 1–3.
  14. ↑ Mik, Josef (1889). «Eine neue schweizerische Art aus der alten Gattung Clinocera MEIG». Wiener Entomologische Zeitung. 8: 71–72. doi:10.5962/bhl.part.20027.
  15. 1 2 Vaillant, F.; Vinçon, G. (1987). «Quelques Clinocerini (Diptera, Empididae, Hemerodromiinae) nouveaux ou mal connus des Pyrénées» (PDF). Annales de Limnologie. 22 (3): 261–275. doi:10.1051/limn/1986024.
  16. 1 2 3 Vaillant, F. (1960). «Quelques Empididae Atalantinae d'Asie russe [Dipt.]» (PDF). Bulletin de la Société Entomologique de France. 65: 170–186.
  17. ↑ Oldenberg, L. (1910). «Einige europaische Empididen.» (PDF). Annales Musei historico-naturalis hungarici. 8: 344–352.
  18. ↑ Curtis, J. (1834). British entomology. 11. London: Privately published. s. 482–529.
  19. 1 2 3 4 5 Mik, J. (1880). «Beschreibung neuer Dipteren. II. Eilf [sic] neue europäische Clinocera-Arten.». Verhandlungen der Zoologisch-Botanischen Gesellschaft in Österreich.. 30: 347–353.
  20. 1 2 Wagner, R. (1985). «Notes on Empididae (4). New replacement names in Empididae». Aquatic Insects. 7 (2): 86. doi:10.1080/01650428509361207.
  21. 1 2 3 4 5 6 Joost, W. (1981). «Beitrag zur Kenntnis der Hemerodromiinae des Kaukasus (1) (Diptera, Empididae)». Reichenbachia. 19 (31): 183–191.
  22. 1 2 Melander, Axel Leonard (1928). Diptera. Fam. Empididae. In Wytsman, P., ed.. Bruxelles. 185: Genera insectorum. s. 1–434.
  23. 1 2 3 Bezzi, M. (1905). «Clinocerae tres novae ex Europa» (PDF). Annls Hist.-nat. Mus. Natn. Hung. 3 (1): 362–365.
  24. ↑ Collin, J.E. (1961). Empididae. In British Flies. Vol. 6. Cambridge: University Press. s. 1–782.
  25. ↑ Sinclair, B. J. (2006). «A new species of Wiedemannia Zetterstedt from Grand Canyon National Park, with notes on additional nearctic species (Diptera: Empididae)» (PDF). J. Ent. Soc. Ont. 137: 25–30.
  26. 1 2 3 Wagner, R. (1990). «Neue Wiedemannia-Arten aus der rhynchops-Gruppe (Diptera, Empididae, Clinocerinae)». Entomofauna. 11 (13): 229–237.
  27. 1 2 3 Smith, Kenneth G. V. (1969). «The Empididae of southern Africa (Diptera)». Annals of the Natal Museum. 19: 1–342.
  28. 1 2 Mik, Josef (1887). «Diagnosen neuer Dipteren». Wiener Entomologische Zeitung. 6: 161–164. doi:10.5962/bhl.part.17747.
  29. ↑ Vaillant, F.; Wagner, R. (1990). «Notes on Empididae (6), Wiedemannia graeca sp.n.». Aquatic Insects. 12 (2): 95–96. doi:10.1080/01650429009361394.
  30. ↑ Speiser, P. (1924). «Vorarbeiten zu einer Dipterenfauna der Provinz Ostpreussen». Schriften der Physikalisch-ökonomischen Gesellschaft zu Königsberg I. 64: 7–18.
  31. ↑ Collin, J.E. (1927). «Notes on the Empididae (Diptera) with additions and corrections to the British list». Entomologist's Monthly Magazine. 63: 93–98.
  32. 1 2 3 4 Ivković, Marija; Josipa, Ćevid; Horvat, Bogdan; Sinclair, Bradley J. (2017). «Aquatic dance flies (Diptera, Empididae, Clinocerinae and Hemerodromiinae) of Greece: Species richness, distribution and description of five new species». ZooKeys (724): 53–100.
  33. ↑ Niesiolowski, S. (1987). «Wiedemannia jazdzewskii sp.n. and Hemerodromia mazoviensis sp.n., new species of Empididae (Diptera, Brachycera) from Poland». Polskie Pismo Entomologiczne. 57: 519–522.
  34. ↑ Krysiak, Iwona Słowińska (2005). «Wiedemannia jakubi, a new species of aquatic empidid (Diptera: Empididae) from Poland.». Annales Zoologici. 55: 75–76.
  35. ↑ Strobl, Gabriel (1893). «Die Dipteren von Steiermark». Mitteilungen des Naturwissenschaftlichen Vereines für Steiermark.. (1892) 29: 1–199.
  36. ↑ Horvat, B. (1993). «Aquatic Empididae fauna (Diptera) in Bosnia and Herzegovina». Scopolia. 28: 1–25.
  37. 1 2 3 4 Vaillant, F. (1956). «Recherches sur la faune madicole (hygropétrique s.l.) de France, de Corse et d'Afrique du Nord». Mémoires du Muséum National d'Histoire Naturelle, Série A, Zoologie. 11: 1–258.
  38. ↑ Horvat, Bogdan (1995). «Checklist of the aquatic Empididae recorded from Slovenia, with the description of one new species (Diptera).». Acta Entomologica Slovenica. 3 (1): 25–35.
  39. ↑ Smith, K. G. V. (1967). «Diptera (Brachycera): Empididae». South Afr. Animal Life. 13: 217–233.
  40. ↑ Loew, H. (1862). «Diptera Americae septentrionalis indigena». Berliner Entomologische Zeitschrift. 6: 185–232.
  41. ↑ Mik, Josef (1889). «Eine neue, aus den Beskiden stammende Art der alten Gattung Clinocera Meig». Wiener Entomologische Zeitung. 8: 150–152. doi:10.5962/bhl.part.20040.
  42. ↑ Wagner, R. (1982). «Über einige Psychodiden und aquatische Empididen aus dem mittleren Osten». Spixiana. 5 (1): 15–17.
  43. ↑ Wagner, R. (1982). «Dipteren-Emergenz zweier Lunzer Bäche 1972–1974 nebst Beschreibung einer neuen Empidide (Diptera)». Archiv für Hydrobiologie. 95 (1/4): 491–506.
  44. 1 2 3 Sinclair, Bradley. J. (1997). «Review of the Nearctic species of Wiedemannia Zetterstedt (Diptera: Empididae: Clinocerinae)». Studia Dipterologica. 4: 337–352.
  45. ↑ Wagner, Rüdiger Hagen (1982). «Über einige Empididae (Clinoceratinae) aus den Alpen und aus Italien (Diptera, Empididae)» (PDF). Entomofauna. 3 (15): 217–222.

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata