| William Henry Beveridge | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. mars 1879 Rangpur | ||
| Død | 16. mars 1963 Oxford | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker, statistiker, skribent, diplomutdanning | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Balliol College University College Charterhouse School | ||
| Ektefelle(r) | Jessy Janet Philip (1942–) | ||
| Far | Henry Beveridge | ||
| Mor | Annette Beveridge | ||
| Parti | Det liberale parti | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Kommandørridder av Order of the Bath Æresdoktor ved Université de Bordeaux (1947) Honorary doctor of the University of New Zealand (1949; akademisk grad: Honorary Doctor of Letters) Æresdoktor ved Sorbonne (1934) | ||
William Henry Beveridge, 1. baron Beveridge, (født 5. mars 1879 i Rangpur i Bengal, død 16. mars 1963) var en britisk økonom og sosialreformator. Han er kjent for Beveridge-rapporten fra 1942, en rapport som la grunnlaget for den britiske velferdsstaten.
Beveridge var utdannet jurist. Han utredet pensjons- og sosialforsikringsspørsmål for statsminister David Lloyd Georges liberale regjering (1906–1914). Fra 1919 til 1937 var han direktør ved London School of Economics.
I 1941 ba den britiske regjeringen Beveridge om å utarbeide en rapport om hvordan Storbritannia kunne gjenreises etter krigen. Beveridge-rapporten, offisielt titulert Social Insurance and Allied Services, ble utgitt året etter, i 1942. Rapporten la grunnlaget for den britiske velferdsstaten slik den ble innført etter andre verdenskrig, blant annet det nasjonale helsevesenet. Rapporten foreslo prinsippet om universalitet gjennom at staten skulle ha ansvar for å sikre grunnleggende helse- og omsorgstjenester, samt minsteinntekt, for alle landets innbyggere.
Beveridge ble gjort til livstidspeer i 1946. Han ble de liberales leder i Overhuset.
I 1946 ble Beveridge kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.
Beveridge-kurven er oppkalt etter Beveridge.