Withnail og jeg

Withnail og jeg
orig. Withnail and I
Generell informasjon
GenreKompisfilm, dramakomedie, svart komedie
Utgivelsesår1987
NasjonalitetStorbritannia
Varighet107 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiBruce Robinson Rediger dette på Wikidata
ManusBruce Robinson Rediger dette på Wikidata
TemaAlkoholisme
Produsent(er)George Harrison, Paul Heller
MusikkLord David Dundas Rediger dette på Wikidata
FotoPeter Hannan Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendePaul McGann, Richard E. Grant, Richard Griffiths, Noel Johnson, Ralph Brown Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Filmformat1,85:1
Farve/s.hvFarger
FilmselskapHandmade Films Rediger dette på Wikidata
Budsjett1 100 000 GBP (£) Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)
  • 1987
  • 19. juni 1987 (utgivelsessted: USA)
  • 29. oktober 1987 (utgivelsessted: Australia)
  • 12. februar 1988 (utgivelsessted: Storbritannia)
Eksterne lenker

Withnail og jeg (engelsk originaltittel Withnail and I) er en britisk svart komedie fra 1986 skrevet og regissert av Bruce Robinson. Den er løst basert på regissørens egen liv i London på slutten av 1960-tallet. Hovedrollene spilles av Richard E. Grant og Paul McGann.

Filmen har i ettertid blitt betraktet som en kultfilm.

Handling

Filmen forteller om livet til to kjempende skuespillervenner som holder til i et nedfallen georgiansk hus i Camden Town på grunn av at de er i finansielle vanskeligheter, og som beslutter å ta en ferie ute på landet. Filmen blir fortalt i første person av figuren som blir spilt av Paul McGann, navngitt i forbifarten som Marwood (fornavn Peter) og blir kun kreditert i rulleteksten som «& I».

Robinsons manuskript er stort sett selvbiografisk. Marwood er Robinson; Withnail er basert på en kamerat han delte et hus i Camden med – Vivian MacKerrell – som døde svært ung, og onkel Monty er løst basert på en uønsket oppmerksomhet han fikk fra en amorøs Franco Zeffirelli da han var ung skuespiller. Han levde i fattige kår og hadde plastposer som støvler, slik det blir framstilt i filmen. Robinson brukte fire eller fem år av livet på skrive manuskriptet som i filmen strekker seg over kun to uker.

På mange måter er filmen melankolsk og handler om avslutninger: Slutten på Withnail og Marwoods vennskap: slutten på 1960-tallet (filmen begynner med at King Curtis synger sangen A Whiter Shade of Pale – King Curtis ble myrdet i august 1971; Dannys tale om å selge hippieparykker i Woolsworths); den sannsynlige begynnelsen på slutten for Withnail/MacKerrell når han aller sist leser Hamlets monolog for en flokk ulver. Filmen er i tillegg delvis lagt til Camdens nedrivningsområder.

I filmen er det en sterk følelse at figurene frykter endring: Fra Withnail som henger på Marwood helt til slutten. Danny klager på at tiåret er slutt, og onkel Monty som syter over gledene i sin tapte ungdom og forbanner sitt liv. Figurene frykter endring og farene som vil komme med det nye og det usikre, men dypt inni seg aksepterer de at endring er uunngåelig. Filmen markerer slutten på en gylnen tid. På et punkt i handlingen sier Withnail at «Det er alltid tid for en drink!» hvor Marwood hastig svarer: «Nei, jeg har ikke tid!» Sistnevnte forteller ikke at han ikke har tid for en drink, men heller at han ikke har noe tid for ham mens han tidligere alltid hadde tid for begge deler. Ved å avslå drinken forteller han Whitnail at deres tid sammen er over.

Skuespillere

(utvalg)

Referanser

  1. ↑ http://www.imdb.com/title/tt0094336/; besøksdato: 22. juni 2016.
  2. 1 2 3 4 5 http://www.bbfc.co.uk/releases/withnail-i-film; besøksdato: 22. juni 2016.
  3. 1 2 3 The Internet Movie Database, www.imdb.com, besøkt 26. april 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ «BBC - Films -article article - How "Withnail & I" Became a Cult». www.bbc.co.uk. Besøkt 5. juni 2026.

Eksterne lenker

Autoritetsdata