- For filmen, se Xuan Zang (film)
| Xuanzang | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 陳禕 6. apr. 602  Yanshi (Sui-dynastiet) | ||
| Død | 7. mars 664 (61 år) Tongchuan (Tang-dynastiet) | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, skribent, oversetter, bhikkhu, filosof, munk | ||
| Far | Chen Hui | ||
| Søsken | Changjie | ||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet (618–664) Sui-dynastiet (602–618; avslutningsårsak: regimeendring) | ||
Xuánzàng (kinesisk: 玄奘, Wade-Giles: Hsiuan-tsang, opprinnelig Chen Yi, født ca. 602 nær Luoyang i Kina, død 664 i Tongchuan i Shanxi), var en kinesisk buddhistmunk. Han ble født i provinsen Henan i en konfuciansk familie. Han dro i 627 til India der han i 17 år studerte under buddhistiske læremestre, bl.a. ved det buddhistiske akademiet i Nalanda.
Etter gjenkomsten oversatte han viktige buddhistiske sutraer fra sanskrit til kinesisk. Han kom til Tang-Kinas hovedstad Chang'an i 657, og med støtte fra keiser Taizong ble det etter hvert 1.330 hellige buddhistiske dokumenter på kinesisk.
I det øvrige var Xuanzang særlig interessert i yoga, og han anses som grunnlegger av den buddhistisk-filosofiske retning som kalles Faxiang, hvis første patriark ble hans mest fremstående elev, Kuji.
For de fleste er Xuanzang idag kanskje kjent fremst som hovedperson i Mingromanen Reisen mot Vest.
Selv skrev han på keiserlig befaling i 646 ned sine inntrykk fra reisen til India med tittelen Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet (大唐西域記, Da Tang Xiyu Ji). Boken er i dag en av de viktigste historiske kilder om India på 700-tallet.
Hans skrifter ble oppbevart i Den store villgåspagode i Xi'an; den ble bygd for nettopp dette formål.