Yehuda Bauer (1926–2024) var en israelsk historiker med holocaust, folkemord og antisemittisme som spesialfelt. Han var professor i holocauststudier ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem og Israels ledende ekspert på feltet. Holocaust-forskningen baserte seg i stor grad på nazistenes arkiver og Bauer fremholdt betydningen av ofrenes stemmer og handlinger. Bauer viste hvordan jødene arbeidet for å bevare sin menneskelighet i gettoer og konsentrasjonsleirer, og han viste at det var mange titusen jødiske partisaner i motstandsbevegelser. Bauer publiserte 40 bøker og et stort antall vitenskapelige artikler om temaet.
Bakgrunn
Intervju med Yehuda Bauer, UNESCO 31. januar 2012.
Bauer var opprinnelig interessert i Israels samtidshistorie, mens hans venn Abba Kovner, som hadde vært partisan i Hviterussland, inspirerte ham til å fordype seg i holocaust. Raul Hilberg publiserte i 1961 The Destruction of the European Jews som den første store dokumentasjonen av holocaust. Bauer mente at Hilbergs fokus på gjerningsmennene var ufullstendig. Bauer mistet mange medlemmer av sin storfamilie i holocaust.
Bauer døde i Jerusalem 18. oktober 2024.
Virke
Bauers første betydelig verk var Flight and Rescue: Brichah (1970) som omhandlet forflytning av 300 000 overlevende jøder fra Europa til Palestina.
Raul Hilberg mente at jødenes forsøk på å bevare sin menneskelighet og det jødiske samfunnslivet under nazistene ikke burde regnes som motstand. Bare væpnet kamp burde regnes som motstand ifølge Hilberg. Bauer mente at dette var en snever og misvisende fremstilling av jødenes situasjon; Bauer fremholdt at væpnet motstand stort sett ikke var mulig (blant annet på grunn av mangel på våpen) for de fleste jødene. Bauer mente at ulike former for ikke-voldelig motstand burde regnes med. Det var mer væpnet motstand enn Hilberg la til grunn og ifølge Bauer skjedde væpnet først og fremst da det ble klart at nazistene ville drepe alle jødene og ødelegge det jødiske samfunnet.
Bauer mente at Adolf Eichmann visste utmerket godt hva som ville skje med jødene han fikk deportert. Eichmann hadde vært øyenvitne til gassing i Kulmhof. Ifølge Bauer var Eichmann en betydelig figur under holocaust og hadde stort handlingsrom i sitt virke.
I boken Rethinking Holocaust fremholdt Bauer at holocaust ikke er uforståelig, men at det var ren ondskap. Ifølge Bauer skiller holocaust seg fra andre folkemord ved ideologisk og ikke pragmatisk motiv som er vanlig ved andre folkemord. Motivasjonen var blant annet basert på vrangforestilling om jødene som trussel mot "arierne". Bauer mentet at antisemittismen i nazisteliten var en avgjørende drivkraft for folkemordet, men at denne eliten kom til makten av årsaker som ikke hadde noe med folkemordet å gjøre.
Bauer deltok i debatten om Daniel Goldhagens bok Hitler's Willing Executioners. Han var svært negativ til boken og stilte spørsmål om doktogradsavhandlingen, som boken er basert på, burde ha vært godkjent av Harvard. Bauer hadde en annen tolkning enn Goldhagen: Ifølge Bauer kunne folkemord gjennomføres når en elite med et folkemordprogram tar makten i et samfunn i krise og samtidig vinner de intellektuelle. Antisemittismen i samfunnet dehumaniserte jødene og gjorde at det var lite motstand. Ifølge Bauer var gjennomføring av holocaust avhengig av å gjøre vanlige mennesker til del av det byråkratiske maskineriet.
Bauer ble i 1996 direktør for International Institute for Holocaust Research, der han fortsatt var akademisk rådgiver etter pensjonsalder. Han har vært tilknyttet Task Force for International Cooperation on Holocaust Education, Remembrance, and Research som rådgiver og var rådgiver for Yad Vashem, minnesmerket over de som ble drept i holocaust.
Bauer mente at det var feil å sammenligne Hamas’ angrep på Israel oktober 2023 med holocaust fordi nazistene hadde en sterk stat til rådighet og fordi Israel kan svare militært på Hamas' angrep. Bauer var kritisk til politikere som brukte holocaust til å rettferdiggjøre egne handlinger, han var særlig kritisk til statsminister Benjamin Netanyahu.
Utmerkelser
Bauer ble 19. juni 2009 utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenstorden «for hans humanitære virke og arbeid mot rasisme og folkemord.» Han ble tildelt Israel-prisen, landets høyeste utmerkelse.
