Ystrad Mynach

Ystrad Mynach
Hus ved Pengam Road i Ystrad Mynach.
Foto: John Grayson
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Caerphilly
Trad. grevskap:Glamorgan og Monmouthshire
Bevart grevskap:Gwent
StatusBy (town)
PostnummerCF82
Befolkning12 097 (2024)

Ystrad Mynach
51°38′31″N 3°14′26″V
Ystrad Mynach på Commons

Ystrad Mynach er en by i dalen Rhymney Valley i grevskapsdistriktet Caerphilly i Wales, omkring 8 km nord for Caerphilly. I henhold til folketellingen har byen en estimert befolkning på 12097 innbyggere i 2024.

Byen har omkring 10 000 fastboende, men i tillegg kommer over 12 000 studenter knyttet til Ystrad Mynach College, en høyskole som ble opprettet i 1959 for å utdanne lokale gruvearbeidere. Det er nå ikke noen gruvedrift i dalen etter at den siste gruven, Penallta Colliery, stengte. Før den industrielle revolusjonen og kullgruvedriftens framvekst i South Wales Coalfield var dalen landlig og med jordbruk som hovedaktivitet. Den ligger i samfunnet Gelligaer.

Byen har en jernbanestasjon fra 1890 og flere gamle puber. Før byggingen av jordverk langs elven Rhymney på 1960-tallet var byen utsatt for periodisk flom.

Blant kjente borgere finner man kunstnerne Gwynfor Roberts og Ken Burrows.

Etymologi

På walisisk er «ystrad» en bred dal med flat bunn, og «mynach» betyr «munk». Formen «manach» finnes noen ganger i historiske opptegnelser, noe lingvisten Hywel Wyn Owen oppgir er en dialektform av «mynach». Siden det mangler bevis for at munker bosatte seg i området, kan ordet ha vært navnet på en sideelv til Rhymney-elven.

Det har blitt foreslått at manach, i stedet for å referere til en klosterinstitusjon, betyr man, «sted» + -ach, et suffiks assosiert med navnene på myrlendte flomsletter, som også finnes i nærliggende Llanbradach og Llancaiach.

Referanser

  1. 1 2 «Ystrad Mynach in Caerphilly (Wales / Cymru), Built-up Area», City Population
  2. ↑ «Geiriadur Prifysgol Cymru»
  3. ↑ Mills, A.D. (2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford: Oxford University Press. ISBN 9780198527589; s. 62.
  4. ↑ Owen, Hywel Wyn (2015): The Place-Names of Wales. University of Wales Press. ISBN 9781783161645; s. 115.
  5. ↑ Gelligaer Urban District Council (1959): The Gelligaer Story. Gelligaer Urban District Council.

Eksterne lenker