Ystradgynlais

Ystradgynlais
Parc yr Orsedd i Ystradgynlais.
LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landWales’ flagg Wales
Hovedområde:Powys
Trad. grevskap:Brecknockshire
Bevart grevskap:Powys
StatusBy (town)
PostnummerSA9
Retningsnummer01639
Areal5 505,24 hektar
Befolkning4 028 (2021)
Bef.tetthet1,47 innb./hektar

Ystradgynlais
51°46′52″N 3°45′04″V

Ystradgynlais er en by i det sørvestlige Powys, Wales. Byen vokste opp rundt jern-, kullgruve og klokkemakerindustri. Den ligger ved elven Tawe, og lå innenfor grensene til det tidligere grevskapet Brecknockshire. Byen hadde en befolkning på 4028 innbyggere i 2021. Samfunnet omfatter landsbyene Cwmtwrch, Abercraf og Cwmgiedd, med en befolkning på 8 270 i folketellingen i 2021; det er den nest største byen i Powys.

Ystradgynlais var vertskap for den nasjonale kulturmønstringen Eisteddfod i 1954. Byen er et av de få stedene i Brecknockshire hvor det bor en høy andel walisisktalende. Ifølge folketellingen 2001 bor rundt halvparten av alle de walisisktalende i distriktet i Ystradgynlais.

Etymologi

Stedsnavnet Ystradgynlais, som betyr «dalen ved elven Cynlais» – Cynlais kan være et personnavn, eller stamme fra cyn («meisel») og glais («bekk») – er først registrert i 1372.

Historie

Veikryss i hjertet av Ystradgynlais.
Med de mange kullgruvene i området, gikk tungindustrien innen metallbearbeiding hånd i hånd. Bildet viser restene av det viktorianske jernverket Yniscedwyn, som benyttet seg av en revolusjonerende varmblåsingsprosess. Buene og skorsteinen er alt som er igjen i dag.

På 1600-tallet var det bare et par hus ved kirken og en pub (nå prestegården). I 1801 var det bare 993 innbyggere i byen som bodde i bare 196 hus. Det første dokumenterte skriftlige beviset på jernarbeid i området var i Ynyscedwyn og er fra en skjøte datert 1729. I 1750 var det sju smeltovner i Sør-Wales, hvorav én var selskapet Ynyscedwyn Ironworks.

Tynycoed-kapellet, som ligger mellom Ynyswen og Penycae, nær Ystradgynlais, ble først bygget i 1774 og gjenoppbygd i 1829.

Det første skriftlige beviset på kullgruvedrift i området identifiserte gruvedrift ved Waunclawdd i 1780. Mesteparten av kullet som ble gravd opp ble brukt i masovnene i jernverket. Innen 1790 var den fulle omfanget av mineralressursene i dalen bedre kjent, og man innså at for å utnytte disse fullt ut, ville forbedret transport være avgjørende.

Den største økningen i befolkningen var mellom 1821 og 1841. Dette sammenfaller med George Cranes ankomst og utviklingen av Ynyscedwyn Ironworks. Innen 1870 var byens industrielle utvikling i tilbakegang på grunn av ulike økonomiske faktorer, selv om kullgruvedriften fortsatte i området med noen få lette industrier.

I 1986 ble Ystradgynlais gjort til et lokalsamfunn; området var tidligere dekket av de to lokalsamfunnene Ystradgynlais Higher og Ystradgynlais Lower.

Referanser

  1. ↑ https://www.nomisweb.co.uk/reports/localarea?compare=W04000356.
  2. 1 2 «Ystradgynlais in Powys (Wales / Cymru)», City Population
  3. ↑ «Ystradgynlais Community in Wales», City Population
  4. ↑ Wyn Owen, Hywel; Morgan, Richard (2007): Dictionary of the Place-Names of Wales. Llandysul: Gomer Press; s. 504.
  5. ↑ «Ynyscedwyn Ironworks», Grace's Guide.
  6. ↑ «Tynycoed Chapel», Ystradgynlais-history.co.uk
  7. ↑ «Ystradgynlais Registration District», UKbmd.org.uk

Eksterne lenker