Zeromancer

Zeromancer
Zeromancer på Nocturnal Culture Night, Tyskland, 2018
Foto: S. Bollmann
OpphavNorge (1999)
Musikalsk karriere
SjangerIndustrirock
Aktive år1999–
PlateselskapWarner Music Group
Zeromancer på Commons

Zeromancer, også stilisert som ZMR, er et norsk industrirock-/synthrockband stiftet i 1999 av medlemmer i Tønsberg-bandet Seigmen da dette ble oppløst.

Zeromancer fikk en trang start kritikermessig, men fikk raskt en fanskare i Norge og har også gjort det stort i Tyskland og USA. Bandet har under hele sin historie eksistert periodevis side om side med Seigmen, med flere av musikerne som medlemmer av begge band og Kim Ljung som drivende kraft for begge.

Bandet består fra rundt 2018 av grunnlegger, låtskriver og bassist Ljung, frontmann og vokalist Alex Møklebust, trommis Noralf Ronthi, keyboardist og programmerer Lorry Kristiansen samt gitarist Per Olav Wiik – alle fra Tønsberg.

Zeromancer har gitt ut sju studioalbum og turnert i Europa, spesielt Tyskland, og i USA. Deres foreløpig siste plateutgivelse er Orchestra Of Knives (2021). For 2026 er det planlagt flere konserter.

Historie

Kjernen av Zeromancer møttes som medlemmer av det norske bandet Seigmen. Da Seigmen ble oppløst i 1999 reiste Kim Ljung sammen med programmerer og keyboardist Erik Ljunggren til Los Angeles for å jobbe videre med musikk der. De fikk ganske raskt kontrakt med Warner, under arbeidsnavnet Flirt. Siden dette navnet var opptatt måtte de finne et nytt, og Zeromancer oppsto ifølge Ljung som et portmanteau fra romantitlene Less Than Zero (Brett Easton Ellis) og Neuromancer (William Gibson). Seigmenkompisene Alex Møklebust (vokal) og Noralf Ronthi (trommer) ble invitert over for å bli med i bandet.

I 2000 slapp Zeromancer sitt første album, Clone Your Lover. På denne plata er det produsenten James Saez (Porno For Pyros) som spiller gitar, men etter prøvespilling var det den amerikanske gitaristen Chris Schleyer som kompletterte Zeromancer-besetningen. Mottagelsen blant norsk musikkpresse var lunken, men tittelsporet ble en klubbslager og albumet ble kåret til beste nykommer under tyske Alternative Music Awards. Bandet spilte blant annet på den første utgaven av den tyske gothfestivalen M'era Luna, og har spilt der flere ganger i ettertid.

Oppfølgeralbumet Eurotrash (2001) har blitt bandets desidert mest solgte gjennom tidene, men det ble regelrett slaktet av norske kritikere.

Tross en trang start kritikermessig opparbeidet Zeromancer seg raskt en fanskare i Norge. De gjorde det også stort i Tyskland, og etter et par års konsertaktivitet i USA økte fanbasen også der betraktelig. I 2003 ble Clone Your Lover og Eurotrash relansert for det amerikanske markedet på plateselskapet Cleopatra Records, og bandet tok en pause i en pågående plateinnspilling for å turnere i Statene sammen med bandene Pigface og My Life With The Thrill Kill Kult.

Bandets tredje album, Zzyzx (uttales zeye-zix), ble utgitt senere samme år. Stilmessig beveget bandet seg med denne plata inn i et mer melodiøst landskap enn tidligere, og Møklebust har senere uttalt at det med årene ble mindre viktig med et klart skille mellom ZMR og Seigmenuttrykket:

– I starten handlet det veldig mye om å dra seg så langt vekk fra Seigmen som mulig [...]. Vi ville ikke ha noen elementer som kunne gjøre at Zeromancer skulle bli sammenlignet med Seigmen. Det er fortsatt stor forskjell, men ettersom årene gikk, så brydde vi oss ikke så mye om det. Det var ikke så viktig lenger. Det ble en annen tankegang, og flere ble involvert i låtskrivingen.

I 2003 forlot Chris Schleyer bandet for en rolle som øvingsgitarist for A Perfect Circle, og Dan Heide Syversen kom inn på gitar i forkant av lanseringsturneen for Zzyzx.

Rundt 2005–2006 ble Seigmen gjenforent for en kort periode, men Zeromancer ble ikke lagt dødt. De signerte med det tyske plateselskapet Trisol og ga i rask rekkefølge ut EPen It Sounds Like Love (But It Looks Like Sex) (2009) samt studioalbumene Sinners International (2009) og The Death Of Romance (2010), på Ljungs eget selskap Pleasuredisc. Sinners International ble den første plata der bandet gjorde alt selv, og Møklebust var tekniker og sto for miks. Ljunggren flyttet til Berlin og ble erstattet på keyboard og programmering av Seigmens scenetekniker Lorry Kristiansen. Zeromancer hadde på denne tiden stor live-aktivitet og spilte på flere norske festivaler samt turnerte i Tyskland, blant annet sammen med fenomenbandet Unheilig.

I 2012 ble Seigmen på nytt gjenforent i anledning 10-årsjubileet til Slottsfjellfestivalen, men tross i at Ljungs kroniske migreneplager på den tida var spesielt uttalte var det fremdeles ikke aktuelt å avslutte Zeromancer. Deres sjette album, Bye-Bye Borderline (2013), har ifølge Ljung en tittel som peker til at ZMR nå sto trygt i sin form som band der «alle trakk i samme retning».

I 2018 forlot Heide forlot bandet for å satse på egne prosjekter, og det var en tid usikkert om bandet ville fortsette. I denne perioden var det i tillegg flere ting som bandt opp tida til medlemmene: stor aktivitet rundt Seigmen (blant annet en bokutgivelse), Kim Ljung hadde sitt personlige prosjekt Ljungblut, mens leddgiktrammede Møklebust gjennomgikk noen operasjoner.

Heide hadde selv lansert Per Olav Wiik som sin erstatter på gitar, og hans vellykkede inntreden, samt arbeidsrommet som COVID-19-nedstengningen medførte, resulterte i bandets sjuende album, Orchestra Of Knives (2021). Albumtittelen henspiller ifølge Ljung på plagene som følger med migrene og tinnitus. Blant annet årsakene nevnt over, samt Møklebusts kritiske helsesituasjon under og etter pandemien, hadde bandet på denne tiden en lengre konsertpause, men for 2026 annonserte de en ny giv med flere planlagte konserter.

Musikkstil

Musikken til Zeromancer er hovedsakelig innenfor kategorien industriell rock, med elementer av synthpop. Ljung trekker frem Kraftwerk som en inspirasjonskilde, og lydbildet har blitt karakterisert som «storslått, symfonisk, gotisk og skittent», og blitt sammenlignet med Nine Inch Nails, Depeche Mode og Rammstein. I mange av låtene merkes det også at medlemmene kommer fra Seigmen, og flere av låtene fra debutalbumet var opprinnelig Seigmenmateriale.

Kuriosa

Marius Roth Christensen var den eneste fra Seigmen som ikke spurt om å bli med videre til Zeromancer, og det kom senere frem at konflikten rundt dette var en hovedårsak til at Seigmen ikke ble gjenforent før i 2005.

Ljunggren spilte live keyboard og programmerte snutter på konserter, i stedet for at de benyttet seg av sampling og opptak slik det gjerne var vanlig på det tidspunktet.

På albumet Eurotrash gjør ZMR en coverversjon av hiten «Send Me an Angel», opprinnelig med australske Real Life, og på EPen fra 2009 gjør de en coverversjon av Depeche Mode-låta «Photographic». Denne spilles også live.

Navnet på plata Zzyzx (2003) er hentet fra et gateskilt som bandet så under USA-turneen tidligere det året: utkantstedet Zzyzx Springs i San Bernardino, California, fikk navnet sitt av kvakksalveren Curtis Howe Springer, som erklærte det for «det siste ordet i den engelske ordlista».

I mai 2018 gjorde Zeromancer en dobbeltturné med Seigmen i Tyskland, der hvert band spilte annenhver kveld.

Møklebust har gjort en rekke remikser av andre artisters låter under pseudonymet «Zeromancer», før han skiftet til navnet «SnifferGod». Også andre artister gjør remikser av ZMR-materiale – for singelutgivelsene i 2021 ble disse inkludert som offisielle versjoner av låtene.

Zeromancer vs Seigmen

Zeromancer har under hele bandets historie eksistert periodevis side om side med Seigmen, med tilnærmet lik bandbesetning. De har imidlertid ikke det samme støtteapparatet, noe som viser seg blant annet i hvordan det pr. 2026 ikke eksisterer noen konsert-DVDer av ZMR, og ved at sceneoppsettet deres på liveopptredener også er mer beskjedent enn det til «moderbandet». Begge band benytter visuelle virkemidler i stor grad, men ZMR ble i starten beskyldt for å være posører, både grunnet musikken men også på grunn av de uttalte ambisjonene samt bandstilen med latexbukser og spesielle frisyrer.

Det er hovedsakelig Kim Ljung som er låtskriver for begge band, og han uttaler selv at det er klart for ham fra første øyeblikk om låtene han skriver passer til Seigmen, Zeromancer eller soloprosjektet Ljungblut.

Bandmedlemmer

Nåværende

Tidligere

Diskografi

Studioalbum

Tittel Detaljer Høyeste listeplassering
NOR
Clone Your Lover
  • Utgivelsesdato: 13. mars 2000
  • Label: Epic/Pleasuredisc
 7
Eurotrash
  • Utgivelsesdato: 1. oktober 2001
  • Label: Eastwest/Pleasuredisc
 21
Zzyzx
  • Utgivelsesdato: 1. september 2003
  • Label: Warner WEA/Pleasuredisc
 18
Sinners International
  • Utgivelsesdato: 13. februar 2009
  • Label: Trisol/Pleasuredisc
 23
The Death of Romance
  • Utgivelsesdato: 6. mars 2010
  • Label: Trisol/Pleasuredisc
 34
Bye-Bye Borderline
  • Utgivelsesdato: 25. januar 2013
  • Label: Trisol/Pleasuredisc
Orchestra Of Knives
  • Utgivelsesdato: 24. september 2021
  • Label: Trisol/Pleasuredisc

EP

  • 2009: It Sounds Like Love (But it Looks Like Sex)

Singler

  • 2000: «Clone Your Lover»
  • 2001: «Doctor Online»
  • 2001: «Need You Like A Drug»
  • 2003: «Famous Last Words»
  • 2007: «Doppelgänger I Love You»
  • 2007: «I'm Yours To Lose»
  • 2021: «Terminal Love»
  • 2021: «Mourners»
  • 2021: «Damned Le Monde»

Referanser

  1. 1 2 «Øl & Goth & Zeromancer». www.puls.no (på norsk). 7. mars 2000. Besøkt 10. januar 2026.
  2. 1 2 3 GRØNNEBERG, ANDERS (2. september 2003). «Se - nå smiler Zeromancer». Dagbladet. Besøkt 10. januar 2026.
  3. 1 2 3 Gjersøe, Jørn (13. februar 2009). «Zeromancer ser framover». NRK. Besøkt 10. januar 2026.
  4. 1 2 3 Ursin, Lars Holger (11. september 2003). «Trassige Zeromancer». www.bt.no. Besøkt 10. januar 2026.
  5. ↑ Rønningen, Tom Erik (23. september 2018). «Kim er drivkraften i tre suksess-band: – Jeg kunne satt meg ned i sofaen og fort blitt gammel!». Tønsbergs Blad (på norsk). Besøkt 10. januar 2026.
  6. 1 2 3 «Zeromancer – gretne gamle gubber». NORWAY ROCK MAGAZINE. 4. juli 2022. Besøkt 10. januar 2026.
  7. 1 2 «Zeromancer interview: 'It has been a long time. And that’s also one of the reasons the album differs from previous albums'». www.side-line.com (på engelsk). 24. september 2021. Besøkt 10. januar 2026.
  8. 1 2 3 Steen, Knut (20. oktober 2005). «Seigmen gjenoppstår i Dødens Dal». ballade.no. Besøkt 10. januar 2026.
  9. 1 2 «Seigmennene tilbake». Drammens Tidende (på norsk). 18. mars 2000. Besøkt 10. januar 2026.
  10. ↑ Mathiesen, Trygve (1. desember 2000). «Zeromancer beste alternative nykommer i Tyskland». www.puls.no (på norsk). Besøkt 10. januar 2026.
  11. ↑ «Infernalsk hete dager på M'era Luna-festivalen 2000». www.puls.no (på norsk). 31. august 2000. Besøkt 10. januar 2026.
  12. ↑ Steen, Knut (19. september 2002). «Zeromancer gjør USA». ballade.no. Besøkt 10. januar 2026.
  13. 1 2 3 4 5 6 7 «Zeromancer – tar farvel med gammel usikkerhet». NORWAY ROCK MAGAZINE. 31. januar 2013. Besøkt 10. januar 2026.
  14. ↑ NRK (20. september 2002). «Offer for janteloven?». NRK. Besøkt 10. januar 2026.
  15. ↑ NRK (13. mars 2003). «Fans stopper plateinnspilling». NRK. Besøkt 10. januar 2026.
  16. ↑ «Zzyzx». www.wordways.com. Besøkt 9. januar 2026.
  17. ↑ Dahle, Jan (21. november 2016). «Kamikaze-Kim uten bremser». Rock And Roll Dreams. Besøkt 10. januar 2026. ««Zzyzx» blir også Kim Ljungs farvel til den etablerte platebransjen og majorselskapene. Dette betyr at platene som er gjort siden den gang i all hovedsak har blitt produsert for Ljungs eget selskap, Pleasuredisc [...]»
  18. ↑ NTB (13. februar 2009). «Zeromancer ser framover». adressa.no. Besøkt 7. april 2026.
  19. ↑ Moen, Hans Christian (22. april 2010). «Fra 6.000 fans til Haugarock». Tønsbergs Blad (på norsk). Besøkt 10. januar 2026.
  20. ↑ Slattum, Ole. «Zeromancer – konserter». www.seigmen.no (på engelsk). Besøkt 10. januar 2026.
  21. ↑ Brønstad, Petter (22. september 2012). «Seigmen: Noe har skjedd!». www.puls.no (på norsk). Besøkt 10. januar 2026.
  22. ↑ «Zeromancer @ Parkteatret, Oslo». NORWAY ROCK MAGAZINE. 16. september 2018. Besøkt 10. januar 2026.
  23. 1 2 3 Dahle, Jan (22. november 2021). «Endelig tilbake». Rock And Roll Dreams. Besøkt 10. januar 2026. «[...] det var veldig hardt da han tok avgjørelsen om ikke å være med videre i Zeromancer. Det var tungt, og spørsmålet var om vi skulle begynne å lete etter en ny gitarist, eller om dette var slutten. [...] det alltid er noen Kraftwerk-referanser hos Zeromancer [...] Det er en nerve der som gjør at originalene blir bedre av at remiksene også er med.»
  24. 1 2 3 «Musikknyheter.no - Zeromancer er tilbake med ny plate». www.musikknyheter.no. Besøkt 9. januar 2026.
  25. ↑ «Zeromancer – Orchestra Of Knives (Album – Trisol)». www.side-line.com (på engelsk). 17. oktober 2021. Besøkt 9. januar 2026.
  26. ↑ Kim Ljung (30. september 2021). «So many great reviews out there of the new album.». Facebook. Meta. Besøkt 10. januar 2026. «And while at it.. Orchestra of knives. The meaning behind it. Goes out to all migrainers out there who also happens to have that added tinnitus constantly ringing. That's what it is. What it feels like during a severe migraine-attack and that everlasting high frequency beep giving you absolutely no rest. Knives. A whole damn orchestra of them. Always light though in the end...remember!»
  27. ↑ Munsterhjelm, Erik (19. november 2021). «Da Alex ble alvorlig syk, fryktet Seigmen-kompisene det aller verste: – Heldigvis kom han seg igjennom det». Tønsbergs Blad (på norsk). Besøkt 10. januar 2026.
  28. ↑ Tommy Lund-Pettersen (15. november 2019). «- Vi gleder oss til Zeromancer». www.musikknyheter.no. Besøkt 10. januar 2026.
  29. ↑ Lars-Ove Håhjem (17. februar 2009). «Musikknyheter.no - Zeromancer - Sinners International -». www.musikknyheter.no. Besøkt 10. januar 2026. «[...] med et musikalsk uttrykk som ikke ligger så langt i fra Trent Reznors Nine Inch Nails. Det siste er for så vidt ikke noe nytt når det er snakk om Zeromancer, for alle de tre foregående platene har mye av NIN i seg [...]»
  30. ↑ Pedersen, Bernt Erik; Pedersen, Bernt Erik (8. august 2006). «Seige timer». www.dagsavisen.no. Besøkt 10. januar 2026. «Roth var forespeilet en videre satsing med de gjenværende i Seigmen men ble droppet fra det nye bandprosjektet til Ljung og vokalist Alex Møklebust (Zeromancer). Denne konflikten var bakgrunnen for at Seigmen kategorisk avviste alle tilbud om gjenforening inntil i fjor høst [...]»
  31. ↑ Renner, Katrin (23. desember 2009). «Zeromancer - It Sounds Like Love (But It Looks Like Sex)». Reflections of Darkness (på engelsk). Besøkt 7. april 2026.
  32. ↑ Tommy Lund-Pettersen (17. november 2019). «Zeromancer på Youngs». Musikknyheter.no. Besøkt 7. april 2026.
  33. ↑ Myhre, Knut Eirik (26. april 2026). «Seigmensk DNA og moderne mørke: – Zeromancer ruler fortsatt scenen». Rockman. Besøkt 26. april 2026.
  34. ↑ Dahle, Jan (21. desember 2018). «En norsk trilogi». Rock And Roll Dreams. Besøkt 10. januar 2026.
  35. ↑ Slattum, Ole. «Sniffergod / Alex Møklebust». www.seigmen.no. Besøkt 8. april 2026.
  36. ↑ «Zeromancers virkelig fete staffasje!». www.puls.no (på norsk). 16. oktober 2001. Besøkt 10. januar 2026.
  37. ↑ BLEZT (15. november 2018). «Ljungblut har knekt koden». BLEZT. Besøkt 10. januar 2026. «– Er det noe av musikken du allerede har laget til Seigmen eller Zeromancer som inspirerer til å skape låter for Ljungblut? – Det er krysninger, men jeg har en veldig klar visjon om hva som er hva. Men av og til er det sånn at jeg låner litt av de andre.»

Eksterne lenker