Zhou Youguang

Bakgrunn

Zhou flyttet i ung alder med sin familie til Suzhou, og begynte senere å studere ved Saint John's University i Shanghai (1923), der han tok hovedeksamen i økonomi, men også tok kurs i lingvistikk. Han brøt av i 1925 under 30. mai-bevegelsen og studerte så en kort tid ved Guanghuauniversitetet, hvorfra han ble uteksaminert i 1927. Zhou var så en stund utvekslingsstudent i Japan.

Karriere

Han arbeidet så som bankier og økonom utenlands (for det meste i New York City), men vendte hjem til Shanghai i 1949 etter at Folkerepublikken Kina var blitt opprettet.

I 1955 ble han utnevnt av regjeringen til å lede en komite som skulle reformere det kinesiske språk i den hensikt å tilrettelegge for bedre bekjempelse av analfabetismen. Mens andre komiteer hadde til oppgave å fremme standardkinesisk som nasjonalt referansespråk og for å forenkle de kinesiske skrifttegn, skulle Zhous komite utvikle et bedre romaniseringssystem. Oppgaven tok tre års intensivt arbeid. Pinyin ble Folkerepublikkens offisielle romaniseringssystem i 1958. Det tjener bare som uttalerettesnor, og ikke som et alternativt skriftspråk.

Under kulturrevolusjonen ble Zhou, som så mange andre intellektuelle, tvunget til å flytte ut på landet for å bli «omskolert». Han tilbragte to år i en arbeidsleir.

Etter 1980 samarbeidet Zhou med Liu Zunqi og Chien Wei-zang om å oversette Encyclopædia Britannica til kinesisk.

Zhou fortsatte sitt forfatterskap og publisistiske virksomhet også senere. Blant hans verker er Zhongguo Yuwen de Shidai Yanjin 中国语文的时代演进, oversatt til engelsk av Zhang Liqing og publisert i 2003 som The Historical Evolution of Chinese Languages and Scripts. Etter 2000 har han skrevet minst ti bøker, men ikke alle er blitt publisert, på grunn av problemer med den kinesiske sensur. Han utviklet seg til en forkjemper for politisk reform og kritiker av det kinesiske kommunistiske partis angrep på tradisjonell kinesisk kultur da det kom til makt.