| Adolf Noreen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. mars 1854 Östra Ämterviks församling (Sunne kommune) | ||
| Død | 13. juni 1925 Ärtemarks församling (Bengtsfors kommune) | ||
| Beskjeftigelse | Lingvist, nordist, filolog | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Barn | Erik Noreen Ärland Noreen | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Uppsala gamle kirkegård | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Kungliga priset (1901) | ||
| Arbeidssted | Uppsala universitet Q10550219 | ||
| Doktorgrads- studenter | Jooseppi Julius Mikkola | ||
Adolf Gotthard Noreen (1854–1925) var en svensk språkforsker. Han ble student i Uppsala 1871, dr. philos. 1877, dosent samme år, og professor i nordiske språk ved universitetet i Uppsala 1887. Fra 1919 var han medlem av Svenska Akademien. Han var far til språkforskeren Erik Noreen.
Som forfatter utøvet Noreen en flersidig og i flere henseender banebrytende virksomhet. Til å begynne med viet han seg til studiet av svenske dialekter, som av ham for første gang ble behandlet ved hjelp av den nyere språkvitenskapens historiske og fonetiske hjelpemidler. Senere behandlet han oldspråkenes lydforhold i flere verker, særlig gjennom sine lærebøker. Den overveiende del av Noreens forfatterskap omhandler imidlertid nyere svensk språk. Som ordfører i Rättstavningssällskapet gikk han inn for forandringer av stavemåten i svensk.