| Bo Bergman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. okt. 1869 Klara församling | ||
| Død | 17. nov. 1967 (98 år) Oscars församling | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker, selvbiograf, litteraturkritiker, kritiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Uppsala universitet | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1967) | ||
| Medlem av | Svenska Akademien | ||
| Utmerkelser | De Nios Stora Pris (1956) Bellmanprisen (1943) | ||
Bo Bergman (1869–1967) var en svensk forfatter, litteraturkritiker, posttjenestemann og medlem av Svenska Akademien på stol nummer 12 fra 1925.
Bergman var ansatt som posttjenestemann i Stockholm, inntil han gikk av i 1933. Ved siden av arbeidet i postverket skrev han poesi. Hans første diktsamling, Marionetterna, utkom i 1903. Mange av Bergmans dikt har blitt tonesatt av kjente svenske komponister, blant andre Wilhelm Stenhammar, Ture Rangström og Karin Rehnqvist. Bergman var dessuten litteraturkritiker i Ord och Bild i årene 1900–1904 og 1905–1939 i Dagens Nyheter, hvor han også var teateranmelder.
Bergman var en nær venn av sin samtidige, den svenske forfatteren Hjalmar Söderberg. De to opprettholdt en omfattende korrespondanse fra 1891 helt frem til Söderbergs død i 1941. Som Söderberg var Bergman sterkt påvirket av dekandentismen, særlig Charles Baudelaires flaneri. Bergmans tidlige diktning er typisk dekadent og desillusjonert, preget av et deterministisk syn på en verden i forandring hvor alle verdisystemer og all vitenskapelig og metafysisk forståelse er meningsløse.