| Adone Zoli | |||
|---|---|---|---|
| Født | Adone Zoli 16. des. 1887 Cesena | ||
| Død | 20. feb. 1960 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, partisan | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna | ||
| Barn | Giancarlo Zoli | ||
| Parti | Democrazia Cristiana | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–) Kongedømmet Italia (–1946) | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden | ||
| Italias statsminister | |||
| 1957-1958 | |||
| Regjering | Zoli | ||
| Forgjenger | Antonio Segni | ||
| Etterfølger | Amintore Fanfani | ||
Adone Zoli (født 16. desember 1887 i Cesena; død 20. februar 1960 i Roma) var statsminister i Italia fra 19. mai 1957 ti 19. juni 1958.
Zoli studerte jus ved universitetet i Bologna og praktiserte deretter som advokat. I 1919 gikk han inn i det katolske PPI som var ledet av Luigi Sturzo. Han fremmet der antifascistiske synspunkter. Partiet PPI ble i 1926 forbudt. Etter Mussolinis fall var Zoli medlem av Comitato di Liberazione Nazionale fra 1943 og en av grunnleggerne av Democrazia Cristiana. Han ble i 1945 medlem av Deputertkammeret Fra 1950 til 1951 var han visepresident i Senatet. Han var justisminister fra 26. juli 1951 til 7. juli 1953, og finansminister fra 18. januar 1954 til 10. februar 1954. Etter Alcide de Gasperis død ble Zoli president i Deputertkammeret.