Liv og virke
Marco Minghetti undertegnet i 1846 oppropet til Konklavet for valget av den antatt liberal pave, Pius IX. Minghetti ble selv oppnevnt som medlem av Kirkestatens konsultative råd, og statsråd i Antonellis kortvarige regjering. Da Pave Pius IX senere gikk i mot den italienske frigjøringsbevegelsen, trakk Minghetti seg fra regjeringen, og sluttet seg isteden til hæren i Piemonte, som kaptein i generalstaben.
Årene fra 1848 til 1856 brukte Minghetti til studier og reiser. Statstminister Cavour kalte ham i 1856 til Pariskongressen for å forberede etableringen av Romagnaprovinsen. I 1959 president i den selvstendige regionen Romagnas folkevalgte forsamling.
I 1863 etterfulgte han Farini som Italias statsminister. Han inngikk i september 1864 en avtale med Napoleon, der denne aksepterte å evakuere Roma, mens Italia skulle flytte hovedstaden fra Torino til Firenze. Da avtalen møtte voldelig motstand i Torino, ble Minghetti tvunget til å gå av.
Kongedømmet Italia
I 1873 ble han på nytt statsminister og samtidig finansminister. Han klarte å holde denne posisjonen til mars 1876, da høyresiden mistet makten i Italia. I sin tid som statsminister brakte han Italia nærmere Østerrike og Tyskland, og reorganiserte både marinen og hæren. Som ansvarlig for finansene klarte han å skape balanse i budsjettene, forøvrig for første gang siden 1860.
Etter venstresidens maktovertakelse var Minghetti noen år i opposisjon. Mot 1884 sluttet han seg likevel til Depretis initiativ, om å sikre konservativ støtte til liberale regjeringer. Marco Minghetti kom selv aldri tilbake til noen maktposisjon.
_(crop).jpg)
.svg)
