| Aegolius | |||
|---|---|---|---|
Perleugle (A. funereus)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Aegolius Kaup, 1829 | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Ugler | ||
| Familie | Uglefamilien | ||
| Underfamilie | Surniinae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 4+1 | ||
| Habitat | terrestrisk, skog | ||
| Utbredelse | Amerika og Eurasia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Aegolius er en slekt i uglefamilien (Strigidae) og omfatter fire nålevende arter av ugler, hvorav tre finnes i Amerika, og én i Eurasia, herunder også i Norge. En femte art døde ut tidlig på 1600-tallet, men ble først beskrevet i 2012.
Det vitenskapelige slektsnavnet Aegolius stammer fra det antikke greske ordet aigóleios (αἰγόλειος), som lenge har vært forbundet med ugler. Enkelte tolker det som en referanse til de små, nattaktive uglene med karakteristiske rop. I andre tilfeller antydes det at navnet omhandler en illevarslende fugl som lever i steiner og huler, sannsynligvis en slags ugle, trolig med opprinnelse i gresk mytologi. Den nøyaktige betydningen er imidlertid omdiskutert, så det foreligger ikke én entydig oversettelse.
Gruppen består av relativt små ugler med karakteristiske runde ansiktsdisker. Artene er kjent for sine nattaktive vaner og evnen til å jakte smågnagere i skogsområder.
Perleugla (A. funereus), som blant annet finnes i Norge, er spesielt vanlig i boreale skoger og er en viktig del av økosystemet i disse områdene. Av de tre amerikanske artene er slipeugle (A. acadicus) utbredt i Nord-Amerika; kanelugle (A. ridgwayi) i Mellom-Amerika; og svartbrynugle (A. harrisii) i Sør-Amerika.
Inndelingen følger Birds of the World. Norske navn på artene følger Artsdatabanken. Norske beskrivelser i parentes er ikke offisielle.