Beskrivelse
Perleugla blir cirka 21–28 cm lang (hannen 21–25 cm; hunnen 25–28 cm) og veier omkring 93–215 g (hannen 93–139 g; hunnen 132–215 g). Vingespennet utgjør cirka 55–62 cm (hannen 55–58 cm; hunnen 59–62 cm).
Perleugla har ien øynefallende gråhvit ansiktsdisk, innrammet av en brun-svart kant og fremhevet av hvite hevede øyenbryn. Krona mørkebrun med mange små hvite flekker. Bein og tær tykt fjæret til klørne. Undersiden er kremhvit, bredt stripet med brun til rødbrun. Ryggen er mørkebrun med store hvite prikker og flekker. Primærfjæra har ikke mer enn fem rader med hvite flekker, halen har tre rader med flekker som forblir isolert selv når halen er tett foldet, noe som er ulikt alle andre ugler. Øyne gule. Nebbet er voksaktig gult til hornfarge. Ungfuglene har overside som er helt matt sjokoladebrun, mens undersiden er brun, ansiktsdisken mørk brun med svart frynsekant langs ytterkanten.
Underartene varierer noe i utfarging. I Nordøst-Sibir (Kolyma og Kamtsjatkahalvøya) er den generelt noe lysere enn på våre trakter. I Nord-Amerika er den derimot snarere litt mørkere, noe som kommer til uttrykk gjennom at ansiktsdisken er mer grå og tydeligere markert.
Atferd
Ugla jakter etter mat stort sett om natten og dietten består typisk av små pattedyr, som lemen og mus, i noen tilfeller også små fugler og insekter. Langt mot nord uten fullt dagslys hender det at de også jakter om dagen. Perleugla forfølger normalt ikke byttet, men sitter og venter på det ved et utkikkspunkt. Etter å ha oppdaget et bytte, vil den vente i 10 minutter eller mer før den angriper, om ikke byttet alt befinner seg i en sårbar posisjon. Byttet angripes som regel etter en kort glideflukt. Perleugla hopper også av og til rundt på bakken, om jakten på et byttedyr krever det. Voksne og unge klatrer dessuten godt ved hjelp av nebb, føtter og vinger, som gjerne brukes aktivt til å klatre inn i hulrom i trær eller fuglekasser. Arten kan også sveve i en kort periode. Den beveger seg gjennom skogen med vingeslag (ikke glideflukt), og manøvrerer lett mellom grener og trestammer.
Perleugla lager reiret sitt som oftest i et tre, gjerne i et hull som tidligere har vært brukt av hakkespett som for eksempel svartspett. Den kalles derfor en sekundær hullruger. Det hender også at de bruker fuglekasser. Hvis man lager fuglekasse til denne uglen, er man nødt for å fylle flis i bunnen av kassen. Perleugla lager ikke reir. Hunnen legger fra 2 til 7 egg som hun ruger i cirka 27 dager. Ungene får føde i cirka 3 uker. Etter den perioden er over splittes familien opp. Bestandstørrelsen påvirkes av såkalte smågnagersvingninger.
I motsetning til mange andre ugler, og for så vidt andre fugler, er denne svært vant til mennesker, nærmest tam og viser få tegn til frykt. Om du stikker hodet inn i en kasse hvor perleuglen holder til, vil den som regel sitte i samme tre og se på, eller like i nærheten. Ungene er heller ikke redde når de begynner å hoppe ut av kassen/reiret.
Lyden av perleugle
Egg etter perleugle
Ungfugler
,_Lindberg,_Germany_1.jpg)
.jpg)
