Familie og yrkesliv
Han var yngste barn av handelsmann, ordfører og stortingsmann Michael Getz og hustru Sofie Emilie Buchholdt i Trondhjem. Han var fetter av riksadvokat og ordfører Bernhard Getz. Farsslekten Getz hadde tysk opphav.
Han giftet seg i 1891 med Julie Antonette Andersen, datter av arsenalforvalter Ernst Andersen på Fredriksten festning.
Etter artium i Trondhjem i 1880 ble Getz bergkandidat ved Det Kongelige Fredriks Universitet i Kristiania i 1889. Studiet tilsvarte en moderne bergingeniørutdannelse, i tillegg til mineralogi og geologi. I løpet av studietiden var han amanuensis ved universitetets mineralkabinett, utførte feltarbeid for Norges geologiske undersøkelse, og praktiserte som gruveassistent i Spania. Etter endt utdannelse var han gruveingeniør i Spania, men måtte vende tilbake til Norge på grunn av sykdom. Fra 1894 til 1902 var han medeier og disponent i Werners stenforretning i Kristiania og bergteknisk konsulent for Finansdepartementet og Vigsnes kobberverk.
Getz var administrerende direktør ved Røros kobberverk fra 1903 til 1912. Han bidro til å etablere bransjeorganisasjoner som Den norske Bergingeniørforening, Norsk Bergindustriforening samt Bergverkenes Landssammenslutning innen N.A.F. Han hadde også styreverv i Den Norske Fællesforening for Haandværk og Industri.
Getz satt i Statens bergkommisjon fra 1909 og 1922 og medvirket til at bergstudiet ble flyttet til NTH, som åpnet i 1910. Getz og Johan Vogt ble de første professorene ved bergavdelingen ved NTH i 1912. Getz underviste i fagene gruvedrift og oppredning. Faglig var han praktisk orientert og hadde en begrenset vitenskapelig produksjon. Han var NTHs rektor fra 1914 til 1917 og medlem av direksjonen i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Han døde uventet på landstedet Rismoen i Hådalen ved Røros etter en ekskursjon med studenter til Sverige.
