Michael Getz
| Michael Getz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. jan. 1816 Trondheim | ||
| Død | 13. aug. 1875 (59 år) Verdal | ||
| Beskjeftigelse | Handelsmann, politiker | ||
| Barn | Alfred Getz Anton Getz | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Domkirkegården | ||
| Utmerkelser | Ridder av St. Olavs Orden (1875) | ||
| 1. januar 1871–1873 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
| Trondhjems ordfører | |||
| 1. januar 1869–31. desember 1869 | |||
| Forgjenger | Fritz Lorck | ||
| Etterfølger | Fritz Lorck | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. januar 1865–31. desember 1867 | |||
| Valgkrets | Trondhjem og Levanger | ||
Michael Getz (1816–1875) var en norsk handelsmann, bankdirektør og politiker. Getz var stortingsrepresentant for Trondhjem og Levanger i periodene 1865–1867 og 1871–1873.
Familie og yrke
Han var sønn av konditor og klubbvert Johan Bernardus Nepomuk Getz, som kom til Trondhjem fra Schwarzwald under napoleonskrigene, og som ble stamfar til Getz-slekten i Norge. Moren var Ellen Elisabeth Udstad, som var født i Trondhjem.
Han giftet seg i 1844 med Sofie Emilie Buchholdt, datter av proprietær og ordfører Johan August Buchholdt og hustru Birgitte Kristine Jenssen på Kolvereid samt datterdatter av kjøpmannsslekten Jenssens stamfar Matz Jenssen. Blant deres fem barn var professor og stortingsmann Alfred Getz. Familien bodde i Søndre gate 7.
Getz ble opptatt som fullmektig ved handelshuset Jenssen & Co. i Trondhjem. Han var Hans Peter Jenssens prokurist og betrodde medarbeider. Etter dennes død i 1868 ble han selvstendig leder for handelshuset, så Getz ble «bindeleddet forretningsmessig mellom Hans Peter Jenssen og sønnesønnene», Anton og Hans Peter Jenssen II.
Politikk og bank- og pengevesen
Getz var Trondhjems ordfører i 1869. Han tilhørte den konservative kretsen rundt handelspatrisiatet i Søgaden som styrte byen i 1860- og 1870-årene. Han var innvalgt på Stortinget fra kjøpstedene Trondhjem og Levanger i periodene 1865–1867, 1871–1873 og 1874–1876, men var sykemeldt fra og med 1873-sesjonen. Han var medlem av Lagtinget og sekretær i Stortingets bankkomité, en tid også medlem av Stortingets jernbanekomité. Sammen med Carl Frederik Motzfeldt og Fritz Lorck var Getz blant pådriverne bak Stortingets vedtak om å bygge ut Rørosbanen og Meråkerbanen i 1871.
Getz nedla et stort arbeid i bank- og pengevesenet; han ble direktør (styremedlem) i Trondhjems Sparebank i 1859 og overtok som direksjonens formann etter Hans Peter Jenssens død i 1868. Getz ble også direktør i Norges Bank i 1869. I 1872 var han medlem av den skandinaviske komiteen for myntvesenet, som utarbeidet et forslag til et felles skandinavisk myntsystem basert på gull, og som endte med overgangen fra daler til kroner i 1875.
Getz led mot slutten av livet av hjerte- og nyresykdom. I 1875 dro han med hustruen til svenskegrensen; han fikk et anfall i Levanger, men bestemte seg for å fortsette til Sul og Sandvika i Verdal, og døde underveis. Han ble gravlagt på Domkirkegården i Trondhjem.
Æresbevisninger
Getz ble i 1875 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for allmennnyttig virksomhet».
