| Alpegullregn | |||
|---|---|---|---|
 Alpegullregn
| |||
| Nomenklatur | |||
| Laburnum alpinum (Mill.) Bercht. & J.Presl | |||
| Populærnavn | |||
| alpegullregn | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Genisteae | ||
| Slekt | gullregnslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista: | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Alpegullregn (Laburnum alpinum) er et løvfellende tre eller busk som dyrkes som prydplante og som forviller seg noen steder i Norge.
Den blir 3–10 m høy. Bladene er trekoblete, glatte på oversiden og med 1 mm lange hår på kant og midtnerve. Unge skudd og bladstilk er glatte eller sparsomt hårete. Den blomstrer i juni, og de gule blomstene er samlet i 20–35 cm lange, hengende klaser. Belgen har vingekant og inneholder 1–5 brune frø. Planten er giftig.
Alpegullregn vokser vilt i europeiske fjelltrakter fra Frankrike til Balkan. Den har vært mye plantet i hager og er mer hardfør enn slektningen gullregn (Laburnum anagyroides). I Norge kan den plantes til herdighetssone 6 i innlandet og herdighetssone 7 langs kysten. Alpegullregn er nå stort sett erstattet som hageplante av hybridgullregn (Laburnum × watereri), som nesten ikke produserer frø.
I Norge har alpegullregn etablert forvillete bestander, spesielt rundt Oslo, Drammen og Trondheim. Mer spredte funn er gjort nordover til Bodø og Steigen i Nordland. Den kan fortrenge andre planter og har rotknoller som fikserer nitrogen, slik at næringsinnholdet i jorda endres. I Fremmedartslista 2023 er alpegullregn vurdert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.
