| Gullregn | |||
|---|---|---|---|
Gullregn
| |||
| Nomenklatur | |||
| Laburnum anagyroides Medik. | |||
| Populærnavn | |||
| gullregn (filtgullregn) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | planter | ||
| Divisjon | karplanter | ||
| Klasse | blomsterplanter | ||
| Orden | erteblomstordenen | ||
| Familie | erteblomstfamilien | ||
| Underfamilie | Faboideae | ||
| Tribus | Genisteae | ||
| Slekt | gullregnslekta | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista: | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog | ||
| Utbredelse: | Europa | ||
Gullregn (Laburnum anagyroides) er et løvfellende tre eller busk som dyrkes som prydplante og som forviller seg noen steder i Norge.
Den blir 2–7 m høy. Bladene er trekoblete. Unge skudd, blad, bladstilk og blomsterstilk er hårete. De gule blomstene er samlet i 10–20 cm lange, hengende klaser. Den blomstrer i mai–juni, to–tre uker før slektningen alpegullregn (Laburnum alpinum). Belgen har ikke vingekant og inneholder 2–4 svarte frø. Gullregn er svært giftig og i verste fall dødelig.
Gullregn vokser vilt i europeiske fjelltrakter fra Frankrike til Romania. Den har vært mye plantet i hager, men er nå stort sett erstattet av hybridgullregn (Laburnum × watereri), som nesten ikke produserer frø. Trevirket er hardt og er blitt brukt til intarsia og musikkinstrumenter. Kjerneveden er mørkebrun og yteveden smørgul.
I Norge har gullregn etablert forvillete bestander sør på Østlandet og langs kysten til Hordaland. Mer spredte funn er gjort nordover til Meløy og Bodø i Nordland. Den kan fortrenge andre planter og har rotknoller som fikserer nitrogen, slik at næringsinnholdet i jorda endres. I Fremmedartslista 2018 er gullregn vurdert som svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.