BirdLife International betrakter andesavosett som en «livskraftig» art og estimerer totalpopulasjonen til omkring 5 000(2 500–10 000) voksne individer.
Biologi
Vadende andesavosett på leten etter mat.
Andesavosett er en iøynefallende mønstret vadefugl som finnes i høyfjellsområdene i Sør-Amerika. Den blir cirka 43–48 cm lang og veier omkring 315–410 g, mens tarsen typisk måler cirka 77–84 mm.
Andesavosetten er kompakt og tung, med dertil relativt korte ben sammenlignet med andre medlemmer av avosettfamilien. Fjærdrakten minner mest om stylteløpernes, men det svarte nebbet er karakteristisk for avosettene. Andesavosetten skiller seg dessuten fra alle andre arter i avosettfamilien, ved å ha oransjefarget iris og gul øyering. Hode, hals, den øvre mantelen, gumpen og undersiden er hvite, men fjærdrakten er ofte ispedd noe rustbrunt på undersiden; resten av mantelen og vingene er tilnærmet svarte eller meget mørk brune. De lange bena er blågrå. Ingen kjønnsforskjeller i fjærdrakten kjent. Ungfugler har ubetydelige rustfargede fjærkanter på oversiden, men disse slites normalt raskt bort.
Arten er utbredt fra det sentrale Peru (Junín) sørover gjennom vestlige Bolivia til nordlige Chile (Atacama) og nordvestlige Argentina (Catamarca), stort sett i høyder større enn 3 100 moh, men ned mot cirka 2 500 moh i Chile. Den blir noen ganger nevnt for Paraguay, men dette ser ut til å være feilaktig.
Forekommer vanligvis i punasonen i Andesfjellene, der arten generelt okkuperer salte og alkaliske innsjøer, men også myrer, der den kun finnes i ganske åpne områder, ofte på eksponerte alkaliske flater; herunder også sesongmessig oversvømte alkaliske enger, og noen ganger i og rundt små dammer. Arten blir av og til også observert i andre typer våtmark, inkludert tidevannsflater langs kysten utenfor hekkesesongen.
Andesavosett er sannsynligvis hovedsakelig stedbunden. Noe høydeforskyvning til lavere høyder er registrert i perioden april–juli, og arten vandrer svært sjelden til kyst- eller lavlandsområder i Nord-Chile og i det sentrale og sørlige Peru (mars–september), men i juli er den fortsatt observert i opptil 5 000 meters høyde.
Lite er kjent om matvanene til denne arten. Tilsynelatende livnærer den seg på frittsvømmende virvelløse dyr og søker etter mat ved å sveipe nebbet gjennom grunt vann. Den svømmer noen ganger og dukker som andre arter i denne familien. Fugler observeres ofte i næringssøk sammen med chileflamingo (Phoenicopterus chilensis).
Den mest typiske vokaliseringen er et tostavelses, bjeffende «kluut-kluut» eller en mer flytende, stigende og nasal «kwip...kwip...kwip...», som gjentas raskere ved alarm. Det er også registrert lave grynt.
Lite er kjent hekkeatferden til denne arten. De hekker halvkolonialt og kan bevege seg til lavere høyder etter hekkesesongen. Arten hekker tilsynelatende i den lokal «sommertiden», men tidspunktet for hekkingen kan avhenge av lokal nedbør. Egg er registrert i september og oktober, januar og februar, noe som muligens representerer to sesonger per år, en praksis som ellers er vanlig for den sympatriske svartkronestylteløperen (Himantopus mexicanus). Reiret er en matte av plantemateriale, cirka 20 cm bred utvendig, 12 cm innvendig og 2 cm dyp. Vanligvis fire egg (av og til tre). Eggene er lysebrune med svarte og lilla markeringer, størrelse 46,6–53 mm × 35,4–37,9 mm. Kyllingene er gråhvite på oversiden med mørke flekker, og hvite på undersiden.
12345678910Pierce, R.J. and G. M. Kirwan (2024). Andean Avocet (Recurvirostra andina), version 1.1. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, E. de Juana, and F. Medrano, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.andavo1.01.1
↑Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Stilts and Avocets (Recurvirostridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.recurv1.01
↑Clements, J. F., P. C. Rasmussen, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, A. Spencer, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, M. Smith, and C. L. Wood. 2024. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2024. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
↑Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
↑Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
↑Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
_(8077589566).jpg)
