Andhrimner

Andhrimner, i de første numrene Manden, var et satirisk og litterært ukeblad, utgitt anonymt i Kristiania av Paul Botten-Hansen, Henrik Ibsen og Aasmund Olavsson Vinje.

Bladet utkom ukentlig i perioden fra 5. januar til 28. september 1851, og svarte genremessig til det danske ukebladet Corsaren, utgitt 1840–46 av Meïr Aron Goldschmidt. Andhrimner hadde aldri mer enn 100 abonnenter, og abonnementsprisen var i starten 100 skilling kvartalet, pluss 17 skilling i porto. For andre kvartal ble prisen nedsatt til 72 skilling pr. kvartal, pluss porto. Fra først av var bladet trykt uten tittel, bare kalt Manden. Først fra tredje kvartal fikk bladet tittelen Andhrimner, etter kokken i Valhall som hver dag slaktet grisen og fant den like levende dagen etter. Det var vignetten som gjorde bladet kjent som Manden, men satiren var for beisk, og utsalgsprisen urimelig høy. Etter bare trekvart år gikk bladet inn.

Men det var her at Ibsen under pseudonymet Brynjolf Bjarme fikk trykt sine første dikt. Dette pseudonymet hadde han også brukt da han utga skuespillet Catilina. Ibsen bidro også med enkelte tegninger. Vinje bidro med flere skjønnlitterære kritikker, bl.a. av den dansk-jødiske Meïr Aron Goldschmidt og hans skribentvirksomhet i Corsaren som hadde inspirert Andhrimner.

Botten-Hansen offentliggjorde føljetongene Norske Mysterier og Huldre-Brylluppet som også ble utgitt i bokform, men solgte bare 30 eksemplarer. Attpåtil fikk han bare en eneste anmeldelse, skrevet av Rolf Olsen i Nationalbladet. Botten-Hansen gjorde narr av sine lyriske måneskinnsstemninger som Marcus Thrane viste til med «den blege Maane». Men Huldre-Brylluppet ble likevel sitert av Ibsen både i Kjærlighedens Komedie og i Peer Gynt. Litteraturhistorisk er eventyrdiktet Huldrebryllupet betegnet som inspirasjon for Ibsens Peer Gynt.

23. september 1850 var Botten-Hansen vært i selskap med faktor Niels Fredrik Axelsen fra A. Th. Nissens boktrykkeri. De snakket om Botten-Hansens planer om et satirisk-humoristisk ukeblad. Akselsen var ingen idealist, men en ren profittjeger. Tredje og siste kvartal ble utgitt uten illustrasjoner. Ibsen tok hevn ved å portrettere Axelsen som den narraktige boktrykkeren Aslaksen vi møter både i De unges Forbund og En folkefiende.

Ukebladets xylografiske illustrasjoner

22. november 1844 kom det en dansk xylograf til Christiania, den femten år gamle Hans Peter Hansen. Han begynte å skjære bilder for Skilling-Magazin, og da han sist i februar 1845 begynte å avertere sine tjenester i avisene, ble også Henrik Wergeland oppmerksom på ham. Fra sitt dødsleie budsendte den danske xylografen, og fikk ham til å skjære ut illustrasjoner til Hassel-Nødder (1845). Og så tok Hans Peter Hansen til seg en elev, den jevngamle Haakon Adelsten Lunde, som ble Norges første xylograf, som også leverte tresnitt til Skilling-Magazin. Den første selvstendige oppgaven Lunde utførte var å skjære bildene til Nicolai Wergelands Rejse fra Havre de Grace til Christiania, indeholdende flere forskjellige tildeels kyniske Eventyr, stærkt spækket med Anekdoter og Riim, Charader og Gaader, Rebus og Kjældermænd. Dernest utga Lunde sitt eget Illustreret Maanedsskrift for Moerskabslæsning, men det ble med ett nummer i 1850 og to i 1851. Samtidig lærte han bort xylografikunsten til tidligere bokbinder og bokhandler Harald Nissen, en bror av forlagsbokhandler Adolph Theodor Nissen.

Dermed lå alt til rette for etablering av det nye satiriske ukebladet som illustrert ukeblad, med A. Th. Nissens faktor Niels Fredrik Axelsen som utgiver, Hakon Adelsten Lunde og Harald Nissen som xylografer, og med Henrik Ibsen som Norges første ukebladstegner.

Forløper for Illustreret Nyhedsblad

For Paul Botten-Hansen ble utgivelsen av Manden/Andhrimner en inngangsbillett til en annen redaktørpost. Mens Andhrimner strevde med å komme inn på markedet, gikk Adam Dzwonkowski med planer om å starte et helt annerledes storslått ukeblad, inspirert av Illustrated London News. Botten-Hansen gikk rett fra Andhrimners siste utgivelse 28. september til å redigere i Dzwonkowskis Illustreret Nyhedsblad, som utkom med sitt første nummer 25. oktober 1851.

Ludvig Daae skrev i sin bok Vidar hvor skuffet Botten-Hansen var blitt da Ibsen utga Peer Gynt. Botten-Hansen hadde selv arbeidet videre med stoffet sitt, men tilga sin venn Ibsen.

Komplette eksemplarer av vittighetsbladet er svært sjeldne.

Referanser

Kilder

• Halvdan Koht: Henrik Ibsen i Manden. (Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps- Akademi i Oslo. II. Hist.-Filos. Klasse. 1928. No.1. I kommisjon hos Jacob Dybwad. Oslo 1928.
• Salmonsens konversationsleksikon. Anden Udgave fra runeberg.org
• Reinert Torgeirson: "Norges merkeligste ukeblad". Aftenposten 8. september 1941.