Andreas Urbye
| Andreas Urbye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mai 1869 Halden | ||
| Død | 16. mai 1955 (86 år) Norge | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist, envoyé | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Anna Elisabeth Urbye | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vestre gravlund | ||
Andreas Tostrup Urbye (1869–1955) var en norsk embetsmann. Han var arbeidsminister 1913–1916 og justisminister 1916–1917 i Gunnar Knudsens andre regjering.
Utdannelse og karriere
Urbye ble cand. jur. i 1891, og var et par år edsvoren fullmektig. I 1894 og 1897–1898 var han i utlandet med stipend for å studere strafferett. I mellomtiden var han sekretær i straffelovskommisjonen og fullmektig hos Riksadvokaten. I 1898 ble han statsadvokat i Tromsø og Finnmark lagsogn. Mens Francis Hagerup var statsminister, ble han konstituert som professor i strafferett ved universitetet i Kristiania 1904–1905.
I 1905 var Urbye sekretær for de norske delegerte under Karlstadforhandlingene om oppløsning og avvikling av unionen. Fra 1906 til 1912 var han amtmann i Finnmarkens amt, og deltok i kraft av denne stillingen i 1907 ved forhandlingene i St. Petersburg om et grensedistrikt mellom Finnmark og Russland. I 1909 tok han doktorgraden med en avhandling om Norsk strafferet.
I 1912 ble han sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal, men inntrådte alt i januar 1913 som statsråd i Gunnar Knudsens andre regjering. Her var han i perioden 1913–1916 arbeidsminister og i perioden 1916–1917 justisminister. Som justisminister la han frem et lovforslag om innskrenkninger i trykkefriheten («Lex Urbye»), men gikk av da forslaget ble nedstemt i odelstinget.[trenger referanse] Det ble vedtatt mistillitsforslag mot Urbye. I 1918 ble han norsk sendemann ved legasjonen i Helsingfors, og i perioden 1924–1939 var han sendemann i Moskva. I tiårsperioden 1939–1949 var han medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i Haag.
Verker
- Praktiske opgaver i strafferet (1905)
- Norsk strafferet (1909)