| Andreas Zeier | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. feb. 1799 | ||
| Død | 20. mai 1869 | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Andreas Zeier (født 6. februar 1799 på Haarstad i Selbu, død 20. mai 1869 på Øvergaard i Faaberg) var en norsk jurist og politiker. Han var ordfører i Norderhov i periodene 1838–39, 1842–45 og 1850, og var stortingsrepresentant for Buskeruds amt 1839–41.
Han kom til Norderhov i 1822 og bosatte seg på Ask, tok juridisk eksamen året etter, og var sorenskriver i Ringerike og Hallingdal 1824-27 og deretter underrettsprokurator i Norderhov. Han flyttet til Fåberg i 1851, etter at han året før var blitt utnevnt til sorenskriver i Søndre Gudbrandsdal, byfogd, magistrat og politimester på Lillehammer. På Stortinget var han sekretær i decisionskomiteen.
Den 10. august 1850 ble han befordret til sorenskriver i Søndre Gudbrandsdalen og byfogd og magistrat på Lillehammer.
Han var morfar til høyesterettsadvokat Andreas Martin Seip ((1859–1920), som var president i Norges Røde Kors fra 1908 til 1912.