| Aslaug Urbye | |||
|---|---|---|---|
Aslaug Urbye står lengst bak i salen under immatrikuleringen i september 1910. | |||
| Født | 11. feb. 1889 Oslo | ||
| Død | 1. jan. 1978 Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Husmor | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Barn | Claus Helberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Aslaug Helberg (født Urbye; 1889–1978) ble immatrikulert ved den nye Norges Tekniske Høiskole (NTH) i september 1910, for å studere ved kjemiavdelingen. Trondhjems Adresseavis listet opp navnene og hjemstedene til alle de 103 nye NTH-studentene, som kom fra hele landet. Der står «Frk. Aslaug Urbye, Kristiania» som eneste jente.
Aslaug Urbye var datter av kjøpmann Hans H.R. Urbye og hans kone Abel M.H. Urbye, født Hornemann. Aslaug var yngst av ni søsken.
Hun hadde i lang tid vært fast bestemt på å bli kjemiker. Hun ville studere teknisk kjemi, og lot seg ikke stoppe av at direktøren for Kristiania tekniske Skole (KTS) motsatte seg at damer «blev optatt som faste elever». Istedenfor å prøve å komme inn ved KTS etter examen artium i 1907, studerte hun en tid realfag ved Universitetet i Oslo. I 1909 fikk hun arbeid som laboratorieassistent hos Norsk Hydro på Notodden, og deretter på Notodden Salpeterfabrikk, før hun i 1910 kunne begynne ved den nye tekniske høyskolen i Trondheim.
Da Norges tekniske Høiskole åpnet i september 1910, var det en nasjonal begivenhet. Kongen og store deler av regjeringen var til stede. Byens skoler og butikker var stengt, så folk kunne delta i feiringen. Aslaug Urbye ble spesielt nevnt i enkelte av avisene: «En eneste Dame er optaget som Elev ved den tekniske Høiskole i Trondhjem.»
Tre år før NTH åpnet, begynte en kvinne, Wilhelmine Mimi Johnson, å studere geologi ved Universitetet i Oslo. Hun fullførte studiet i 1912. Selv om dette var et ingeniørstudium, var Aslaug Urbye en pionér. Hun var første kvinne i Norge som ble opptatt som sivilingeniørstudent ved en teknisk høyskole. Hun hadde de nødvendige kvalifikasjoner (examen artium 1907), og ble tatt opp som fullverdig student, på lik linje med de 102 mennene som startet samtidig.

Urbye trengte ingen dispensasjon fra Kongen eller departementet for å studere, slik tilfellet var for flere av medsøstrene i nabolandene. I Norge fikk kvinner, ved lov av 23. juni 1884, adgang til å studere ved universitetet og ta universitetseksamen. NTH, som var en helt ny institusjon, hadde ingen gamle statutter de måtte forholde seg til, men fulgte den nye loven, slik universitetet i Oslo gjorde.
Aslaug Urbye avbrøt NTH-studiene allerede etter halvannet år. Den offisielle årsaken til at hun sluttet, var en kronisk øyelidelse, men hun har selv fortalt hvordan hun opplevde ubehag i studiehverdagen, og ofte ble forlegen på grunn av de andre studentenes oppførsel. Hun følte de moret seg på hennes bekostning. I deres håndskrevne avis Avisen, hadde medstudent Edgar B. Schieldrop for eksempel presentert henne som den eneste student uten skjegg på haken. Når hun kom inn til forelesning i et auditorium, skrapte de andre studentene med føttene som en slags hilsen.
Etter at Aslaug Urbye avsluttet studiene ved NTH tok det fire og et halvt år før tre nye kvinnelige studenter begynte på NTH-studiet – og fullførte. I 1919 ble de uteksaminert, kjemikerne Margot Dorenfeldt og Randi Holwech og arkitekten Kirsten Sand.
Mens hun arbeidet ved salpeterfabrikken i 1909, møtte Aslaug Urbye avdelingsingeniør Harald Helberg. De to giftet seg sommeren 1912, like etter at Urbye ga opp studiene. Det forestående giftemålet virket muligens inn på beslutningen om å avslutte studiene. De to fikk fem sønner sammen, én av dem var Claus Urbye Helberg (1919–2003), blant annet kjent fra Kompani Linge.
I likhet med de fleste kvinner i begynnelsen av 1900-tallet, tok Urbye ektemannens etternavn, og valgte husmoryrket, etter at de ble gift. Ektemannen var ingeniør i salpeterindustrien, mesteparten av tiden ved Rjukan Salpeterfabriker. Den kjemiinteresserte Aslaug Helberg kunne dermed, til en viss grad, følge med på utviklingen i en viktig gren av norsk kjemisk industri. Tilgjengelige kilder gir ingen opplysninger om at hun selv utførte noen direkte faglig virksomhet.
I 2026 ble fire nye bygninger og én bro ved NTNU navngitt. Disse anleggene vil utgjøre en vesentlig del av det som skal bli NTNUs samlede campus. Navnene er resultat av en navnekonkurranse, der 110 ansatte og studenter hadde sendt inn mer enn 300 ulike forslag. Et av byggene, tidligere omtalt som Materialteknologibygget P2, fikk navn etter Aslaug Urbye.