Bødalsseter

Bødalsseter er ei setergrend i Bødalen i bygda Loen i Stryn kommune i Vestland fylke; setra ligger på ei flate mellom høye fjell, 588 m.o.h. I setergrenda ligger også en ubetjent turisthytte. Bødalseter ligger ganske nær Jostedalsbreen, og det er flere brearmer i nærheten, som Bødalsbreen, Skålebreen og Tindefjellbreen. Fjelltoppen Lodalskåpa på 2083 m.o.h. ligger under 10 km unna. Det går i dag en enkel kjørevei fra Bødal nesten fram til Bødalseter.

Bødalsseter ligger innenfor grensene for Jostedalsbreen nasjonalpark. Det er laget skjøtselsplan for området.

Bødalsseter er ett av mange utgangspunkter for turer på Jostedalsbreen. Forbi setra gikk en gammel ferdselsvei over breen til Jostedalen. Jostedølene var i Loen for å kjøpe korn og drifter med dyr ble

Bødalseter var seterområde for gården Bødal som ligger ved Lovatnet. De enkelte bruk på gården Bødal hadde hvert sitt sel (seterhus) og fjøs på Bødalseter. Selene og fjøsene lå i hver sin rekke, med ei gate mellom og steiner til å gå på. Bødalsseter ligger på en vid og nesten flat voll. Plassen er valgt fordi en der er sikret mot ras. Bødalseter ble rammet av ras en gang i 1890-åra, og husenes plassering ble endret etter denne hendelsen. Setergrenda ble dokumentert ved etnologisk feltarbeid i 1973. Husene ble oppmålt og fotografert og eldre folk som hadde brukt setra ble intervjuet.

Husene på setra

I Bødalen på sørsida av elva er det et sted som ble kalt Gamlesetra; den kan ha vært heimeseter til Bødal i eldre tid, før noen kunne huske. Brearmene fra Jostedalsbreen er nær Bødalssetra, og det er et spørsmål hvordan det var på 1700-tallet da breene nådde sin største utstrekning i nyere tid. Store snømengder og sein smelting har satt grenser for utnytting av denne setra.

Byggemateriale har det vært begrenset mengde av. Sela er laftet og kledd med liggende bord. Til Bødalseter kjørte de materialer på skareføre om vinteren. Et av føsene på setra er laftet av løvtrevirke. s. 19. Alle sela på Bødalseter har to rom, de ble omtalt som innsel og utsel eller gang. De fleste selene er åpne til taket, uten lem. Selene har vært pynta med tepper og bilder. Størrelsen på buskapen bestemte størrelsen på fjøsene. Det er inngansdør i den ene gavlen og møkkluke i den andre. Båsskillene er store steinheller i noen av fjøsene. Båsene var smale, noen er bare 70 cm. s.23. I et fjøs er årstallet 1841 innskåret.

Budeia

Det var vanligvis tjenestejentene på gårdene som gikk på setra og melket. Før 1900 var det trolig vanlig at de gikk hjem på gården om dagen og deltok i arbeidet der og gikk på setra om kvelden for å melke kveld og morgen og sove der. Melkestellet foregikk på gårdene. Mellom 1900 og 1936 hadde de helst innleide budeier som lå på setra uten å gå hjem hver dag. Mange av dem ko fra bgder i Ytre Nordfjord; det var gjerne slike som satt trangt i det økonomisk. Når de ikke behøvde gå hjem om dagen var det rene ferien å være budeie, mente noen. Når budeia var ferdig med seterarbeidet ble det gjort stas på henne hjemme på gården før hun reiste.

Seterhelg og heimferdskveld

På Bødalseter kunne devære seterhelg med mange gjester. Da ble det servert seterkost av beste slag: Rømmegrøt og svele. Kvelden før hjemreise var det heimferdsgraut, da var det bare ungdom fra gården som kom.

Omkring år 1900 var alt melkekjerrel laget av tre. Det første de gjorde når de kom på setra om våren var å legge alle melkekjerrel i vann for å trutne.

I 1973 ble beitet på Bødalsseter brukt til kuer som hadde slutta å melke for sommeren og kvier som ikke hadde kalva.

Kulturlandskapet omkring setergrenda er i dag svært endret siden den gang det ble drevet melkeseterbruk. Det gamle beitelandskapet gror i dag mer og mer til med skog. De gamle seterhusene er i dag forfalt, eller de brukes som fritidsboliger.

Litteratur

• Turid Taksdal: Etnologisk feltarbeid i Loen sommaren 1973. Utgitt av Institutt for folkelivsgransking. Oslo 1974.

Referanser