Beatrice Cenci

Bakgrunn

Beatrice Cenci nedstammet fra en romersk adelsslekt som spilte en betydelig rolle i middelalderen. Hennes farfar Cristoforo Cenci (død 1562) var generalskattmester for Det apostoliske kammer og utnyttet sin stilling i det pavelige finansvesen til å legge seg opp en personlig kjempeformue. Kort tid før sin død giftet han seg med sin maitresse Beatrice Arias som han fikk sønnen Francesco (1549–1598) med. Først i 1555 anerkjente han sønnen som sin.

Beatrice Cenci var datter av Francesco Cenci og hans første hustru Ersilia Santacroce.

Farens skakkjørte liv

Francesco hadde arvet sin store formue da han var tolv år gammel i tillegg til landgods og bypalasser. Som 14-åring ble Francesco etter morens ønske gift med den jevnaldrende Ersilia Santacroce. Francesco Cenci giftet seg på nytt med i Lucrezia Petroni 1593; hans første kone døde i 1584.

Det var kjent at Francesco mishandlet sin første kone og sine sønner. Han sultet tjenerne sine inntil pavehoffet ga ham ordre om å fø dem skikkelig. Han tok seg elskerinner i sitt andre ekteskap med Lucrezia Petroni, og slo henne om hun nektet å utføre seksuelle handlinger av en type som fikk ham domfelt for «unaturlige laster». I tre ulike rettssaker innrømmet Francesco å ha voldtatt smågutter. Mens andre ble brent på bål for dette, slap Francesco hver gang unna med bøter og noen måneder i fengsel. Sønnene Cristoforo og Rocco, som arvet sin fars gemytt, ble begge drept i dueller. Antonina, den eldste datteren, tryglet paven om lov til å gifte seg uten sin fars tillatelse, eller gå i kloster for å komme seg vekk. Paven ga henne lov til å gifte seg, og påla i den anledning Francesco å gi henne en enorm medgift. Han ble rasende. Bøtene hans hadde vokst til en størrelsesorden som truet formuen hans, og nå kom Antoninas medgift på kjøpet.

Francesco hadde vært voldelig alt i oppveksten. I 1566 ble han straffedømt for et angrep på sin fetter Cesare Cenci. Francesco var bifil og ble gjentatte ganger anmeldt og arrestert for overgrep. Homofile handlinger ble regnet som sodomi og strengt straffet. I 1570 ble han første gang stilt for retten for sodomi. Bøtene han måtte ut med, førte til at iallfall en del av det hans far hadde underslått, kom tilbake i pavens pengekasse.

Drap, rettssak og henrettelse

Francesco ville ikke risikere at den yngste datteren Beatrice fant på det samme som Antonina; så han sendte Beatrice, sin yngste sønn Bernardo og sin kone Lucrezia til familieslottet i La Petrella del Salto i Abruzzene, en fjellkjede i Apenninene. Han var plaget med skabb og skal ha forlangt at datteren skrapet skabben av ham, inkludert av testiklene hans. Han forlangte også at både hun og stemoren hennes delte seng med ham. Angivelig skal Beatrice ha varslet myndighetene om sin fars oppførsel; men ingen grep inn nå heller. Han skal også ha misbrukt henne gjentatte ganger. I fortvilelse kontaktet Beatrice sin bror Giacomo og tryglet om hjelp. Francesco skal ha kommet over ett av brevene hennes og slått henne til blods som straff.

Beatrice skal ha betrodd to av slottets tjenere at hun planla å drepe sin far. Marzio da Fioran, kalt il Catalano («katalaneren»), bestakk hun. Den andre, Olimpio Calvetti, ble sagt å være den hemmelige kjæresten hennes. En kveld ga hun faren sin vin med opiater, og da han sovnet, slo de to tjenerne hodet inn på ham og kastet ham ut fra altanen, så det skulle se ut som en ulykke der rekkverket hadde gitt etter. Cenci omkom, men det hele var amatørmessig utført. Myndighetene la merke til at drapsofferets seng var blodig, og Beatrice ble snart arrestert. Det ble også de andre familiemedlemmene - Giacomo, stemoren Lucrezia og selv den 12-årige broren deres, Bernardo.

Beatrice satt fengslet i Corte Savella, som senere ble stengt av pave Innocens X. Corte Savella strakte seg til Via di Monserrato, som da het Via di Corte Savella. Brødrene hennes satt i det beryktede middelalderfengselet Tor di Nona der også Benvenuto Cellini og Giordano Bruno i sin tid satt.

Sammensvergelsen ble avslørt, og de innblandede, utenom den yngste broren Bernardo, ble dømt til døden. Han ble sendt i fengsel etter å ha blitt tvunget til å bevitne henrettelsene.

De ble forsvart av den renommerte juristen Prospero Farinacci (1554–1618) som ikke klarte å redde Beatrice, men lyktes i å overtale paven til å skåne den yngste broren, Bernardo. Farinacci hadde selv sittet i fengsel, i 1570 - uvisst hvorfor. I 1582 ble han knivstukket i ansiktet i et gateslagsmål, og mistet synet på venstre øye. I 1584 ble han fengslet igjen, nå for å bære våpen i offentlighet, et alvorlig lovbrudd. Mens han var en uforferdet forsvarer for «sodomitter» (dvs. homofile), ble han i 1595 selv anklaget for sodomi med en pasje i Palazzo Altemps, sin velgjørers bolig. I den anledning laget pave Klemens VIII et ordspill på Farinaccis navn, som betyr «mel» (farina) på italiensk, og uttalte at «melet er godt, det er posen som er dårlig».

Folk i Roma bønnfalt myndighetene om å skåne Beatrices liv, men Klemens VIII nektet å benåde henne, og den 11. september 1599 ble hun henrettet ved halshugging på retterstedet ved broen Ponte Sant'Angelo nedenfor Engelsborg. Pavens familie konfiskerte så deres eiendommer.

Caravaggio skal ha vært til stede, og henrettelsen sies å ha inspirert ham til maleriet av Judit og Holofernes. I Museo Criminologico i Roma utstilles «rettferdighetens sverd» (spada di guistizia) som ble brukt til å halshugge Lucrezia og Beatrice.

Beatrice Cenci ble gravlagt i kirken San Pietro in Montorio på Janiculum i Roma. En gate i Roma er oppkalt etter henne. I den lille familiekirken San Tommaso dei Cenci feires hvert år den 11. september en messe til minne av Beatrice Cenci.