| Beatriz de Dia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1140 Montélimar (kildeforhold: nær) | ||
| Død | ca. 1200 Provence | ||
| Beskjeftigelse | Trobairitz, lyriker, skribent, komponist | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
Beatriz de Dia, grevinne av Die, (ca. 1140- ca. 1212) var en oksitansk trobairitz (kvinnelig trubadur).
I kildene omtales Beatriz de Dia bare som comtessa de Dia, men fornavnet var temmelig sikkert Beatriz. Sannsynligvis var hun datter av grev Isoard II de Diá.
Ifølge Beatriz de Dias vida var hun gift med grev Guilhem de Peitieus av Valentinois, men skrev sanger til trubaduren Raimbaut de Vaqueiras som hun var forelsket i.
Fire av sangtekstene hennes er bevart, til A chantar m'er også melodien. Tekstenes tema er som vanlig for trubadurdiktningen, høvisk kjærlighet, men for de Dias del sett fra en kvinnes ståsted. Hun er optimistisk, priser seg selv og sin kjærlighet, men omtaler også svik. I A chantar, som er skrevet til en svikefull elsker, lovpriser hun seg selv for å få ham tilbake: «Måtte min byrd, min skjønnhet, mine gode egenskaper og mitt åpne sinn nå være meg til hjelp.» I Fin ioi me don'alegranssa gjør hun narr av en som driver med sladder og sammenligner vedkommende med en «sky som skygger for sola.»
Evert Taube omdiktet A chantar m'er til Sång om en otrogen älskare.
Forfatteren Irmtraud Morgner skrev en magisk-realistisk roman der hun lar Beatriz de Dia våkne opp i DDR etter å ha sovet i åtte hundre år, Leben und Abenteuer der Trobadora Beatriz nach Zeugnissen ihrer Spielfrau Laura: Roman in dreizehn Büchern und sieben Intermezzos. I engelsk oversettelse: The Life and Adventures of Trobadora Beatrice as Chronicled by her Minstrel Laura.