Berit Lindholm

Berit Lindholm
Født18. okt. 1934Rediger på Wikidata
Stockholm
Død12. aug. 2023Rediger på Wikidata (88 år)
Sköndal
BeskjeftigelseSkuespiller, operasanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedOperahögskolan i Stockholm
NasjonalitetSverige
UtmerkelserLitteris et Artibus (1988)
Musikalsk karriere
SjangerOpera
InstrumentVokal
StemmetypeSopran
Aktive år1963–
IMDbIMDb
Berit Lindholm på Commons

Berit Maria Lindholm, opprinnelig Jonsson, (født 18. oktober 1934 i Stockholm, død 12. august 2023 i Stockholm) var en svensk operasangerinne (dramatisk sopran). Hun sang høydramatiske partier i London, Moskva, New York, Stockholm og Wien og i Festspillene i Bayreuth.

Bakgrunn

Lindholm vokste opp i Fredhäll i Stockholm. Etter immatrikulering på latinslinjen ved Bromma høyere allmennlæreanstalt oppnådde hun i 1957 folkeskolelærer- og kantoreksamen. Deretter studerte hun sang hos Brita von Vegesack, Käthe Bernstein-Sundström og ved Operaskolan i 1961–1963.

Karriere

Hun debuterte i 1963 som grevinnen i Figaros bryllup på Kungliga teatern og sang deretter på internasjonale scener som Royal Opera House Covent Garden i London, Festspillene i Bayreuth, Merola Opera i San Francisco, Dallas Opera i Dallas, Metropolitan Opera i New York City, Bayerische Staatsoper i München, Wiener Staatsoper, Teatro Liceo i Barcelona, Bolsjoiteateret i Moskva, Operaen i Budapest, Teatr Wielki i Warszawa, Operaen i Marseille og mer.

Lindholms utgangspunkt for engasjement i utlandet var Deutsche Oper am Rhein (Düsseldorf/Duisburg), hvor hun i løpet av karrieren sang Brünnhilde i 25 komplette Der Ring des Nibelungen-oppførelser av de totalt rundt 50 under hennes karriere. Hun ble først og fremst lagt merke til for roller i operaer av Richard Wagner og Richard Strauss. Hun sang alle de tre kvinnelige hovedrollene i Richard Strauss' opera Elektra. Lindholm var den første Isolde noensinne i Sovjetunionen. Dette skjedde ved en gjesteforestilling på Bolsjojteatret med Wagners Tristan und Isolde av Wiener Staatsoper under ledelse av Karl Böhm i 1971. Hun var også den første Brünnhilde da Der Ring des Nibelungen ble oppsatt i Sovjetunionen da Kungliga teatern var til gjestespill i 1975. Gjestespillet er delvis dokumentert ved en plateinnspilling (se under avsnittet diskografi). Lindholm regnet selv Isolde og Brünnhilde som sine viktigste roller, og de var også de mest fremførte i løpet av hennes karriere. Hun kreerte rollen som Divanah ved premieren av Goehrs Behold the Sun i Duisburg i 1985. Hun avsluttet karrieren i 1993.

I løpet av 1972 led Lindholm av blødende stemmebånd og avlyste derfor en rekke forestillinger. Etter anbefaling fra Birgit Nilsson studerte hun i stedet pusteteknikk i seks måneder hos en sanglærer i New York City. Resultatet ble en stemme helt uten en tidligere ganske merkbar vibrato og med et sterkt øket stemmevolum. Da hun senere kom tilbake, minnet stemmen mye om Astrid Varnays under denne sangerinnens glansdager. Etter en fremføring av Die Walküre på Covent Garden i 1975, skrev den berømte kritikeren Harold Rosenthal i det britiske magasinet Opera: «Jeg har aldri hørt Berit Lindholm med bedre stemme før. Når hun synger slik, kunne hun knapt bli bedre i rollen.» Da Der Ring des Nibelungen etter et par år var i sin helhet på repertoaret, skrev en anmelder i samme blad: «Covent Garden kan gratulere seg selv med å ha to slike strålende Brünnhilder». (Den gangen delte hun rollen som Brünnhilde med Dame Gwyneth Jones). For Lindholm førte suksessene til at hun noe senere engasjert til å synge Isolde overfor Jon Vickers i London. Svenskene fikk også oppleve Lindholms sangferdigheter i Der Ring des Nibelungen ledet av Rudolf Kempe i Stockholm høsten 1975, og i Puccinis Tosca overfor Nicolai Gedda den 30. desember 1975 (begge representert i diskografien nedenfor.) Rollen som Sieglinde studerte Lindholm for en eneste spesiell forestilling av Die Walküre i San Francisco; Birgit Nilsson var Brünnhilde.

Hun ble tilbudt flere roller av kommersielle plateselskaper, hvorav hun bare takket ja til én, Kassandra i Les Troyens for Philips. Hun ble tilbudt å synge Chrysotemis i Georg Soltis innspilling av Richard Strauss' Elektra på Decca og av von Karajan å fremstå som Brünnhilde i hans Siegfried og Götterdämmerung for Deutsche Grammophon. Lindholm takket imidlertid nei til disse tilbudene fordi hun på det tidspunktet ikke mente hun hadde tilstrekkelig erfaring med de aktuelle rollene.

Liveopptakene er desto flere. To av Berit Lindholms innspillinger, Tannhäuser og Götterdämmerung, er gitt ut på de russiske plateselskapene AnTrop og Melodija, noe som var ekstremt uvanlig for en svensk artist.

Priser og utmerkelser

Roller (årstall angir første gang)

Annet, konsertfremførelser etc.

Diskografi

Det amerikanske plateselskapet Opera Depot har i sin katalog 2020 75 komplette liveinnspillinger med Lindholm.

Referanser

  1. 1 2 Discogs, Discogs artist-ID 865658[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ FemBio-Datenbank, oppført som Berit Maria Lindholm, FemBio-ID 17638[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Autorités BnF, BNF-ID 13896674g, besøkt 31. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Bibliothèque nationale de France, BNF-ID 13896674g, besøkt 13. februar 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Rossiyskaya Gazeta, «Умерла Берит Линдхольм - Брунгильда из "Валькирии" Вагнера», besøkt 13. august 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ Усков, Олег (13. august 2023). «Умерла Берит ЛиндхольмБрунгильда из "Валькирии" ВагнераРоссийская газета». Российская газета (på russisk). Besøkt 13. august 2023.
  7. ↑ https://twitter.com/operamagazine/status/1690458092197052417
  8. ↑ Greatest stars of the opera (på engelsk). Rom: Gremese. 2002. s. 151.
  9. ↑ Operalexikonet. Stockholm: Forum. 1993. ISBN 91-37-10380-6 (inb.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).
  10. ↑ Grosses Sängerlexikon (på tyska). München: Saur. 1999.
  11. ↑ Åstrand Hans, red. (1977). Sohlmans musiklexikon. 4, Kammaropera – Partial. Stockholm: Sohlman. s. 333. ISBN 91-7198-024-5 (inb.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).
  12. ↑ Boltenstern Thomas, red. (1978). Musiklexikon: svensk 1900-talsmusik från opera till pop : 2000 biografier : termer, instrument, ensembler, repertoar med mera. Stockholm: Natur & Kultur. s. 168. ISBN 91-27-28188-4 (inb.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).
  13. ↑ Junker Miranda Ulrika, red. (2003). Bonniers musiklexikon. Stockholm: Bonnier. s. 282. ISBN 91-0-057504-6 (inb.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).
  14. 1 2 Spegling av en värld: ett perspektiv på Wagners Ring. Stockholm: Fischer. 1987. ISBN 91-7054-518-9 (inb.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).
  15. ↑ «Teatr Wielki» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 18. januar 2017. Besøkt 29. november 2011.
  16. ↑ Gunilla Petersén, , =Berit Lindholm – Salome: På Operan, nr=4 1981/1982|
  17. 1 2 «Medaljer och Priser» (PDF). Kungliga Musikaliska Akademien Årsskrift 2005. Kungliga Musikaliska Akademien. Arkivert fra originalen (PDF) .
  18. ↑ Aronsson Katarina, red. (2008). Nibelungens ring: Kungliga operan 1895–2007. Stockholm: Operan.
  19. ↑ Förteckning över Lindholms framträdanden som främst Brünnhilde i Bayreuth. Arkivert 12. oktober 2011 hos Wayback Machine. Lest 4. november 2011.
  20. ↑ Allmän biografi som inleds med hänvisningar till inspelningar av Isoldes Liebestod. Arkivert 18. februar 2015 hos Wayback Machine. Lest 4. november 2011.
  21. ↑ Campbell, Alexander: A Conversation with Berit Lindholm. Lest 4. november 2011. En av de viktigare källorna för denna wikipediaartikel. Nämner bland annat de erbjudanden om grammofoninspelningar som avvisades, röstkrisen med mera.).
  22. ↑ James McCray. «The singer» (på engelsk). Arkivert fra originalen 14. mars 2012. Besøkt 29. november 2011.
  23. ↑ Campbell
  24. ↑ Kungl. Musikaliska akademien: matrikel 1771-1995. Stockholm: Musikaliska akad. 1996. ISBN 91-85428-99-X (inb.) Sjekk |isbn=-verdien: invalid character (hjelp).