Bakgrunn
Harry Gustaf Nicolai Gedda (tidligere oppført som Gädda) ble født den 11. juli 1925 som Harry Gustaf Nikolai Lindberg i Stockholm.
Gedda ble født utenfor ekteskap av fattige foreldre. Hans mor Clary Linnéa Lindberg (1906–1993), var svensk, og faren Nikolai Gedda (1904–1976), hadde russisk bakgrunn. Foreldrene var ubemidlede. Nicolai Gedda vokste opp hos sin tante Olga Gedda (også kalt Gädda) og adoptivfaren Mikhail Ustinov (en slektning av den britiske skuespilleren Peter Ustinov) som også var sanger. Av Mikhail Ustinov lærte han å synge, og 5 år gamle spilte Nicolai Gedda klaver og sang rent. Fra 1928 til 1934 bodde de i Leipzig der adoptivfaren ledet koret i den ortodokse kirken. De vendte tilbake til Sverige fordi de ville ut av Adolf Hitlers nasjonalsosialistiske styre.
Gedda studerte sang for Martin Öhman og for sin adoptivfar, ved Gedda studerte ved Musikhögskolan 1949-1950. Gedda studerte ved operaskolen i Stockholm og under Paula Novikova i New York.
Nicolai Gedda bodde i den franskspråklige delen av Sveits og giftet seg i 1997 med den svenske journalisten Aino Sellermark som hadde medvirket som forfatter på memorane utgitt i 1977. Gedda døde i 8. januar 2017 i Tolochenaz i den sveitsiske kantonen Vaud. Han er gravlagt i en minnelund på Galärvarvskyrkogården som ligger inne i Galärvarvet nære Vasamuseet på Djurgården i Stockholm kommune.
Karriere
Han debuterte i 1952 som Chapelou i Adolphe Adams «Le Postillon de Lonjumeau» og hadde i 1953 sitt gjennombrudd internasjonalt i Mozarts Don Giovanni på La Scala i Milano. Det var Karajan som sørget for å få ham til Milano. Gedda opptrådte på flere ledende operascener blant annet Covent Garden i London, Metropolitan i New York og Pariseroperaen. Han var særlig populær i Frankrike og var spesialist på fransk opera. En av hans største suksesser internasjonalt var i Berlioz' Benvenuto Cellini første gang i 1961. Medvirkning i operaen Eugen Onegin var en av hans kunstneriske suksesser.
Hans gjennombrudd på plate kom med EMIs innspilling av Boris Godunov (1952) under ledelse av Issay Dobrowen med Gedda som unge Dimitri. Samme år spilte han inn Bachs Messe i h-moll under ledelse av Herbert von Karajan. På 1960-tallet utviklet han seg som skuespiller og fikk mer dramatiske roller.
Geddas repertoar omfattet over 50 roller, deriblant i operaer av Mozart, Wagner, Berlioz og Puccini. Gedda snakket flere språk: svensk, russisk, tysk, engelsk, fransk og andre. Gedda spilte inn over 70 album og samarbeidet med blant annet Maria Callas og Herbert von Karajan.
Hans selvbiografi fra 1977, Gåvan är inte gratis, ble oversatt til både engelsk og tysk. Han fremholdt der at han var likegyldig til berømmelsen og var forpliktet til kunsten.
Han opptrådte siste gang offentlig i 2005, da han sang i Uspenskijkatedralen i Helsinki.
I 1965 fikk han den svenske hederstittelen hovsångare. I 2010 ble han utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen.
