Trafikkulykke

Trafikkulykke er en ulykke som skjer på en vei, hvor ett eller flere kjøretøyer i bevegelse er innblandet. Med «kjøretøy» menes her alle motorkjøretøyer og sykler.

Med «materiellskadeulykke» menes en trafikkulykke der bare materielle skader oppstår. En «personskadeulykke» oppstår dersom en eller flere personer er innblandet.

Det regnes som «trafikkulykke» om en bil kjører av veien uten at det oppstår materielle eller personelle skader, og tilsvarende om en syklist faller eller forulykker på vei, fortau eller sykkelsti. Slike ulykker kalles «eneulykker». Fotgjengere som faller uten at det er kjøretøyer i bevegelse involvert, regnes derimot ikke som trafikkulykke.

Antall hardt skadde økte merkbart i 2025, fra 578 i 2024 til 645 i 2025. Det høyeste og laveste antallet «hardt skadet i trafikken» ble registrert i 1970 og 2019, med henholdsvis 4 552 og 565. I 2025 ble 34 elsparkesyklister hardt skadet og utgjorde ca 5 % av av antall hardt skadet i trafikken.

Antall hardt skadde viste en tydelig økning i 2025, da det var 67 flere hardt skadde enn i 2024, opp fra 578 i 2024 til 645 i 2025. Det høyeste og laveste antallet hardt skadde ble registrert i 1970 og 2019, da henholdsvis 4 552 og 565 ble hardt skadd i en trafikkulykke.

I 1970 nådde antall trafikkulykker i Norge en topp med 560 omkomne; av disse var 101 barn. I 2010 omkom fem barn, enda det ble kjørt tre ganger så langt som i 1970. Trafikkulykker der barn ble påkjørt, var i 1970 «barne-» eller «lekeulykker» i stedet for «trafikkulykker». Men etter hvert bidro «Aksjon skolevei» til at det ble utformet veier som var tryggere å ferdes på, også for barn, i stedet for at fotgjengerne alltid skulle tilpasse seg trafikken. «Aksjon skolevei» og 30 km soner med fartshumper i boligområder var i strid med fagtermer der syklister ble kalt «bevegelige sidehindre».

Tall fra Transportøkonomisk institutt viser at fotobokser halverer antall dødsulykker. I Solbergregjeringen skapte Frp likevel flertall for å redusere antallet. Ifølge Trygg Trafikk er høy fart blant de viktigste årsakene til alvorlige ulykker. Våren 2026 ble det lagt frem ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet der Statens vegvesen forslår å justere fartsboksene, så de også omfatter motorsykler.

Først på ulykkesstedet

Norsk Luftambulanse gir følgende råd til den som er først på ulykkesstedet:

• 1. Sikre: En ulykke kan bli større ved at andre biler kjører inn i bilene som var involvert i utgangspunktet. Ved å sette ut varseltrekant og plassere din egen bil (og andre) med varselblink i god avstand, bidrar du til å hindre ytterligere skade. Bruk refleksvest, om mulig.
• 2. Varsle: Varsle medisinsk nødnummer, i Norge: 113, i de fleste andre land: 112 eller 911.
  Be om hjelp, hvis det er andre i nærheten av ulykkesstedet. Ved ulykke hvor vilt er skadet/drept, må politiet varsles (i så fall på kortnummer. 02800, ikke nødnummer 112).
• 3. Hjelpe: Ufri luftvei er den farligste konsekvensen av bevisstløshet. Dersom noen sitter bevisstløse med snorkende eller manglende pustelyder, er det et tegn på at luftveiene ikke er tilstrekkelig åpne. Ved å løfte hodet til nøytral posisjon kan du gjøre det mulig for den skadde å puste godt nok igjen. Mennesker med skader er svært utsatt for nedkjøling, selv om sommeren. Ved å legge varme tepper eller klær over (og om mulig under) den skadde, hindrer du nedkjøling.

Ulykkestyper

• Påkjøring bakfra
• Møteulykker
• Avsvinging
• Kryssende kjøreretning
• Fotgjengerulykker
• Akeulykke
• Utforkjøring
• Eneulykker (veltet kjøretøy, påkjørsel av dyr etc). «Singel-ulykke» er begrepet,som tidligere ble brukt i lærebøker.

De fleste ulykker med dødelig utfall i Norge er av typen møteulykker og utforkjøring. Trafikkulykker er ett av Norges største folkehelseproblemer. Samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker er beregnet av Transportøkonomisk institutt til å være 20–25 milliarder kroner pr år. Mange ulykker skjer når folk kjører i beruset tilstand. En annen faktor som fører til ulykker er for høye hastigheter og råkjøring. Unge folk har høyest risiko der.

Utvalgte trafikkulykker

• Salang tunnelbrann – Møteulykke i Afghanistan, 1982. Muligens opptil 2000 døde.
• Kerichko i Kenya – 74 døde da to busser kolliderte.
• Maltrata i Mexico – Busskollisjon, 57 døde, 2006.
• Nagpur i India – 55 døde da en trailer ble påkjørt av tog, 2005

Motvirke ulykker

Antall døde og skadde i trafikkulykker er blitt redusert i mange vestlige land de senere årene. Bruk av sikkerhetsbelte, kjørelys om dagen, kollisjonsputer og eget sikkerhetsutstyr for barn har bidratt til reduksjonen. Strengere promilleregler i mange land bidrar også til å redusere antall ulykker. Økt fokus på trafikksikkerhet og tanker om «Nullvisjonen», der ingen skal dø i trafikkulykker, er også faktorer i arbeidet med å redusere antall ulykker. Nye biler gjennomgår også sikkerhetstester som EuroNCAP og US NCAP.

Trafikkulykker i Norge

I mange år økte antallet dødsulykker i takt med økningen av antallet biler i Norge. I 1959, året før bilsalget ble fritt i Norge, var antallet omkomne i trafikken 306, mens i rekordåret 1970 omkom 560 mennesker i trafikken. Tallet over omkomne holdt seg på over 500 per år utover det meste av 1970-årene, men begynte å gå noe ned på slutten av tiåret. I 1985 omkom 402, og utover i 1990-årene gikk tallene videre ned. For første gang siden 1950-årene sank tallet til under 300 (årene 1993, 1994 og 1996). Etter tusenårsskiftet sank tallene betydelig, og trenden fortsatte ytterligere det andre tiåret. I 2011 var det 169 omkomne i trafikken, og i 2020 var det under 100 omkomne i norsk trafikk for første gang siden 1940-årene. I 2022 økte tallet på omkomne igjen.

I resten av verden

I 2013 ble 54 millioner mennesker over hele verden skadet fra trafikkkollisjoner. Dette resulterte i 1,4 millioner dødsfall i 2013, opp fra 1,1 millioner dødsfall i 1990. Omtrent 68 000 av disse skjedde med barn under fem år. Nesten alle høyinntektsland har synkende dødsrater, mens flertallet av lavinntektsland har økende dødstall på grunn av trafikkkollisjoner. Mellominntektsland har den høyeste andelen med 20 dødsfall per 100 000 innbyggere, og står for 80 % av alle dødsulykker på veiene med 52 % av alle kjøretøy. Mens dødsraten i Afrika er høyest (24,1 per 100 000 innbyggere), er den laveste raten å finne i Europa (10,3 per 100 000 innbyggere).

Se også

• Trafikkulykkeskommandoen

Referanser

Eksterne lenker

• Oversikt over antall Trafikkdrepte i Europa (engelsk)
• Vegvesenet
• Statistisk sentralbyrå trafikkulykker
• Trygg Trafikk
• Transportøkonomisk institutt Trafikksikkerhetshåndboken
• Interaktivt kart som viser trafikkulykker i Norge fra og med 2007 Arkivert 25. mars 2014 hos Wayback Machine.