

En elsparkesykkel (elektrisk sparkesykkel), mer presist kalt ståmoped, fremstår som en sparkesykkel, men er et motorisert kjøretøy med en elektrisk motor; fra våren 2022 klassifisert som «liten elektrisk motorvogn», med krav om at det tegnes ansvarsforsikring på elsparkesykkelen man eier og bruker.
I treårsperioden desember 2020 - desember 2023 ble 502 personer alvorlig skadet på elsparkesykkel. I Sør-Rogaland alene var det tre dødsulykker. Hodeskader er en gjenganger ved manglende hjelmbruk, der én av tre med alvorlig hodeskade, mister livet. To av tre med alvorlig hodeskade får ikke noe normalt liv igjen.
Der er flere forskjellige modeller; de seneste år typisk modeller med 250–500 wattbørsteløse likestrømsmotorer, montert i navet, «navmotorer» også kalt «hub-motorer». Disse krever ikke mye vedlikehold. Maksimal lovlig fart er 20 km/t.
Vekten på elektriske sparkesykler varierer fra 5 til 60 kg, alt etter hvor stort batteriet og motorene er. Elektriske sparkesykler utstyres oftest med litium-ionbatterier.
Dødsbrannen på Eik i Tønsberg 9. september 2024, der to mennesker og de tre hundene deres omkom i boligbrannen, skyldtes at elsparkesykkelen tok fyr der den stod til lading ved utgangsdøren, eneste rømningsvei som fantes; den første dødsbrann i Norden knyttet til litium-ionbatteri i bolig. En vanlig brannslukker vil aldri klare å slukke batteribrann i en elsparkesykkel (eller elsykkel). Slik batteribrann «består av små eksplosjoner og sveiselignende flammer...et hissig fyrverkeri som ikke lar seg slukke.» Det advares mot å lade i rømningsvei og entré.
I første halvår 2021 ble det solgt 205 000 elsparkesykler i Norge, en dobling fra første halvår 2020. I tillegg kom utleiesyklene. Fra 2017 til januar 2025 var det innført nær 1,2 millioner elsparkesykler, elsykler og balansebrett med elektrisk motor til Norge.
Elsparkesykler kan fås med mange forskjellige slags tilbehør: Lykter, speedometer, foldeteknikk, motorbremser, skivebremser og lignende. Om elsparkesykkelen er populær, er den også kontroversiell. I byer som Stockholm, København og Oslo økte antallet etter at flere kommersielle aktører etablerte utleie, hvor forbrukeren kan leie en elsparkesykkel mot betaling per minutt.
En livsløpsanalyse i en amerikansk studie fra 2019 anslår at en gjennomsnittlig elsparkesykkel gir et utslipp på 126 gram CO²e/km. Halvparten av utslippet kommer fra produksjonen, først og fremst av batteriet, men også aluminium og stål; 43% kommer fra innsamling av sparkesyklene, og resten fra transport fra Kina, lading og vedlikehold. Studien sier videre at dersom sparkesykkelens levetid strekkes til to år, vil utslippene gå ned til 90 gram CO²e/km, men om levetiden er så kort som et halvt år, går utslippene opp til 450 gram CO²e/km. Faktisk levetid kan være så lav som to-tre måneder i København, noen uker til måneder i Finland, og bare 28 dager i Louisville i Kentucky i USA. Dette betyr at i beste fall er elsparkesyklene så vidt bedre enn en liten bensinbil, og i verste fall gir de større utslipp i CO²e/km enn en stor bensinbil. Det er også negativt at elsparkesykler i Oslo først og fremst erstatter gange (60% av bruken), langt sjeldnere kollektivtrafikk, mens bare 8% sier at de alternativt ville valgt taxi eller egen bil.
Liberal Alliance har med daværende transportminister Ole Birk Olesen i spissen vært fortaler for ny lovgivning for disse transportmidlene. Første utkast til en prøveordning for de elektriske sparkesyklene ble fremlagt i desember 2017. Her ble prøveordningen positivt mottatt blant de andre partiene. Siden er prøveordningen pr. 17. januar 2019 trådt i kraft, etter at alle partier unntatt Enhedslisten stemte for forslaget.
Betingelsene for prøveordningen er som følger:
Prøveordningen er ikke tidsbegrenset, men kan rulles tilbake fra den ene dag til den andre.
Elsparkesykler er populære blant pendlere, byfolk og camping-entusiaster etter at små elektriske kjøretøyer ble likestilt med sykkel i april 2018.
Det har i flere år eksistert store og tunge bensindrevne eller elektriske sparkesykkelen med blybatteri også kalt goped eller el-scooter. Disse var ulovlige i offentlig rom. I 2017 kom lettere og mindre sparkesykler med litium-ionbatteri på det norske markedet, og de blir ofte sammenlignet med hoverboard/Segway.
Før 10. april 2018 var det kun selvbalanserende små elektrisk kjøretøy som hoverboard/ståbrett og Segway som var lovlig å benytte i offentlig rom, men på grunn av utbredelsen av små elektriske kjøretøyer som elsparkesykkel, fikk Veidirektoratet forespørsel om hvilke regler som gjaldt for konkrete modeller. Da valgte regjeringen å likestille alle små elektriske kjøretøyer med «sykkel» i april 2018. Dette medførte eksplosjon i markedet, og salg av elsparkesykler fra 6 kg og oppover.
Den 15. juni 2022 ble reglene endret: Det ble innført promillegrense på 0,2; det ble aldersgrense på tolv år; det ble hjelmpåbud for barn under 15 år; små elektriske kjøretøyer ble omklassifisert fra «sykkel» til «kjøretøy». Fra 1. september 2022 er det krav om at elsparkesykler i utleievirksomhet skal ha ansvarsforsikring. Fra 1. januar 2023 er det krav om ansvarsforsikring også for privateide elsparkesykler.
Forskriften som gjaldt til 15. juni 2022 sa følgende:
Som «sykkel» regnes også «elektrisk drevet kjøretøy for transport av en person» (føreren). Innretningen må ha egenvekt ikke over 70 kg (inklusive batteri), bredde ikke over 85 cm, lengde ikke over 120 cm og konstruktiv hastighet ikke over 20 km/t. Kjøretøy uten selvbalanserende teknologi tillates ikke å ha sitteinnretning. Kjøretøy som nevnt i dette ledd, anses ikke som «motorvogn» etter vegtrafikkloven § 2. Det er påbud om at sparkesykkelen er utstyrt med frontlys, baklys, reflekser og signalhorn, men det kan gis unntak fra dette kravet der det ikke er monterbart.
Det var da ingen krav om begrensninger i motorkraft, ingen aldersgrense eller påbud om hjelm.
I Norge var det først ingen promillegrense for elsparkesykkel, men en kunne likevel straffes for fylle- og råkjøring. En kan bøtelegges for å kjøre elsparkesykkel på rødt lys. Også parkering av elsparkesykler reguleres av trafikkreglene, og hovedregelen er at en ikke skal parkere til hinder for noe eller noen.
I Trondheim forbød Trondheim kommune i august 2019 utleie av elsparkesykler på kommunal grunn. Kommunen hadde ikke lovhjemmel til dette, så elsparkesykkelselskapet Ryde vant over kommunen både i tingrett, lagmannsrett og Høyesterett da kommunen gikk til rettssak mot selskapet for ulovlig utplassering av elsparkesykler.
I 2021 ble det vedtatt nye regler med virkning fra 18. mai 2021. Kommunene fikk rett til å innføre parkeringsforbud, fartsgrense og soner med bruksforbud. Det ble forbudt å være flere på én elsparkesykkel, og politiet og Statens vegvesen kan ilegge gebyr på opptil 3 000 kroner ved overtredelse. Fartsgrensen ved passering av gående på gangvei, fortau eller i gangfelt er seks km/t.
Den 18. juni 2021 vedtok Stortinget «Lov om utleie av små elektriske kjøretøy på offentlig grunn» som gir kommunene hjemmel til å regulere utleievirksomheten. Oslo innførte høsten 2021 en begrensning i antall elsparkesykler på 8 004, mens elsparkesykkelselskapene tidligere hadde utplassert så mange som 23 000. I 2022 begrenset de tre byene Oslo, Bergen og Trondheim antall utleieselskaper til tre etter at det var avholdt anbudskonkurranser.
I Sverige regnes elsparkesykkel som sykkel når den tilfredsstiller krav om at den er beregnet for én person, er beregnet for å styres av den som kjører, og konstruert for en maksimalhastighet på 20 km/t. Effekten kan ikke overstige 250 W, og elsparkesykkel skal være utstyrt med ringeklokke, bremser, lys og refleks ved kjøring i mørke. Det er påbudt med hjelm for brukere under 15 år.
En elsparkesykkel med motor som gir en effekt på over 250 W og/eller kan kjøre i mer 20 km/t, kan brukes på offentlig vei bare når den er registrert som moped. Da må kjøretøyet være forsikret, og det er påbudt å bruke hjelm for alle brukere.
I USA varierer reglene mellom de forskjellige delstatene, og noen byer har også egne regler. Elsparkesykler kan være klassifisert som «motorkjøretøy», «moped» eller «sykkel».