Brunla len (Brunlaug og Numedalens Lehn) var et norsk len som eksisterte fra senmiddelalderen til lensvesenet ble avsluttet og Norge ble delt inn i amt på midten av 1600-tallet. Lenet utgjorde i geografisk utbredelse deler av nåværende Vestfold (Larvik og Lardal) og Buskerud (Numedal) fylker. Numedal ble fraskilt fra lenet i 1627, ved etableringen av Kongsberg Sølvverk.
Ved amtsinndelingen i 1661 ble Brula len slått sammen med Tønsberg len til Brunlaug amt, underlagt Akershus stiftamt.
Navnet skriver seg fra den gamle herregården Brunla gård i Tanum sogn, som var en del av den tidligere kommunen Brunlanes, og nå er en del av Larvik kommune. Distriktets opprinnelige navn var Numedal (eller Namdal) skipreide, dels bare benevnt Numedal søndenfjelds i motsetning til Numedal nordenfjelds (Namdal i tidligere Nord-Trøndelag). Det omfattet ikke det nåværende Numedal, og var adskilt fra denne av de to prestegjeldene Lardal og Sandsvær som lå under Tønsberg len. Tilknytningen til Vestfold angis i 1399: j Numadale a Uestfol. Overgangen i distriktets navn fra Numedal skipreide til Brunla len fant sted i perioden 1520-1540; sistnevnte stedsangivelse brukes første gang i 1526.
Grenseoppgang mellom Eker, Modum, Sandsvær og Numedal ble avgjort ved dom av 15/6 1542, ved at "delet mellem Eker og Numedal".
Den første landsomfattende amtsinndelingen i Norge kom som kongelige befaling (Kongelige Rescript) 8. februar 1671, hvor de daværende fire hovedlen i Norge ble gjort om til tilsvarende stift- eller hovedamt, mens mindre len ble underamt. Følgelig gikk Brunla(ug) len over til å bli Brunlaug amt, med den siste lensmann Holger Vind som første (og eneste) amtmann.
Brunla len omfattet følgende prestegjeld:
Følgende er oversikt over sannsynlige lensmenn i Numedal skipreide og senere Brunla len: